PROM DEL 1

Hei alle!

Prom var forrige lrdag, alts lrdag 20. april. Dett har vrt en av de dagene jeg har sett frem til lenge, og den levde opp til forventingene. Det var kjempe gy, alle danset og hadde det gy. Jeg begynte dagen med dra til frisren klokken 11, det var helt fiasko. Sminken min var bra, men hret mitt s ut som et fuglerede. Jeg og Beth s litt bekymret p hverandre, men bestemte oss for og betale, ogs kunne Beth ordne hret mitt. Jeg elsket det. Beth er kjempe flink til ordne hr.

Klokken 4 kom Hayden over og tok bilder, Austin og hans date var ogs der. Var veldig koselig, hele familien var der ogs! De alle skulle ha bilder. Etter ha tatt bilder her dro vi til Conway, p et college som heter Hendrix for ta bilder med hele gruppen vr. Vi var 6 par + Joe. Etter og ha tatt bider der gikk turen vidre til Hayden og Hunters hus for spise middag. Var kjempe godt! Etter og ha tilbringt litt tid der dro vi vidre til selve Prom som varte til 23.00. Etter prom var det tid for After Prom Party, skolen hadde leid en bowlinghall! Dette varte til klokken 01.00 og etter dette avsluttet vi kvelden hos Hayden og Hunter med en film og mat!

Alt i alt var prom kjempe bra, var veldig gy! Og et minne jeg vil ha for alltid.



Nettet er veldig tregt akkurat n, s m nesten vente med bilder.






WELCOME TO ARKANSAS

Jeg fant nettopp ut at jeg ikke har vist dere byen min, eller noe. Og jeg har jo bodd her i 8 mneder. S tenkte jeg skulle ta dere med p en liten tour.

Vi begynner enkelt, Dette er USA:

Og det er her du finner Arkansas:



Her finner du Arkasas Razorbacks, eller Hogs om du vil:

Let's call the Hogs, "Woo pig sooie!"

Nr vi er inne p the Hogs, s m vi lre oss kampsangen dems ogs:

Hit that line! Hit that line!

Keep on going! Take that ball right down the field!

Give a cheer. Rah! Rah!

Never fear. Rah! Rah!

Arkansas will never yield!

On your toes, Razorbacks, to the finish,

Carry on with all your might!

For its A-R-K-A-N-S-A-S for Arkansas!

Fight! Fight! Fi-i-i-ight!

Du finner ogs folk som dette:




Men du blir s vandt til de. Og nei, jeg har ikke en venn som er Recneck.

I Arkansas finner ogs du smbyen Greenbrier:

Dette er hvor jeg bor:



Dette er skolen min:



Kirken jeg gr i heter Greenbrier Church of the Nazarene. Skal fortelle dere mer om denne grenen av kristendommen senere, for jeg er ganske sikker p at det ikke er mange som har hrt om den. Men jeg kna legge med en video av Hayden og Hunter som synger:

Livet mitt bestr s og si bare av skole, venner og kirke. S ikke veldig spennende. Skal ta dere med p en ny tour snart, da skal jeg ta dere med gjennom Greenbrier sentrum. M bare finne ut hvor det er hen frst...

HJELP

Hei. Har jeg ikke vrt flink til a blogge? Joda, mamma, du br vre stolt n.

Uansett, jeg trenger deres hjelp, vi skal ha en graduation ting i kirken, og vi skal alle dekorere et bord som representerer deg og livet ditt. Noen tips til hva jeg kan ha der? Hadde tenkt og ha et norskt flagg, (mamma, hadde blitt veldig glad om du sendte et), et amerikansk flagg, Lilla Kanin, ogs m vi ha et babybilde og et bilde av oss selv som er tatt n nylig. Noen som vil hjelpe meg? Hadde satt veldig pris p det.

Kommer til vre en ganske stor greie, og det er jo veldig spesielt med graduation her, s det blir bra. Vi fr utdelt cap&gown p skolen 12. april, ogs er graduation 17.mai. Fr graduation har vi et par andre ting vi m delta p, som en seremoni der de deler ut stipend ogsnn, og en kristen greie. Den kristne greien er selvflgelig ikke obligatorisk, men med tanke p at det er Haydens far som skal snakke p den i r tenker jeg at jeg kommer til dra.

N, kom med ideer! Blir veldig glad for de!




M jo nesten legge med litt bilder som ikke har noe med saken gjre.

BITTERSWEET

Nevnte s vidt i forrige innlegg at jeg ikke vet hva jeg skal fle om graduation, sommerferie, eller det og i hele tatt sette snuten mot det kalde nord igjen. Dette har vrt livet mitt i et r, og det fles litt som om jeg alltid har vrt her. Misforst meg rett, jeg savner Norge, men det er veldig mye vanskeligere forlate denne smbyen enn det var forlate Norge i fjor sommer. Jeg visste at jeg ville ville komme tilbake etter et r her. N er alt mer usikkert, jeg vet ikke nr jeg vil komme tilbake, eller i det hele tatt om jeg kommer tilbake. Det er alt s usikkert, og det gjr meg s usikker.

I fjor p denne tiden visste jeg ikke hvor jeg skulle bo, jeg visste ikke hvor jeg skulle tibringe dette ret. Jeg hadde ingen anelse om at denne familien fantes, en familie som har blitt som min egen familie. En familie som vil ha en helt spesiell plass i mitt hjerte. Eller hva med denne smbyen. I frsten av mai i fjor fikk jeg vite at jeg skulle bo i Greenbrier, Arkansas, en by med 3000 innbyggere. Jeg var i sjokktilstand, uten tvil. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. For vre helt rlig visste jeg ikke hvor Arkansas var. Jeg visste at det mtte vre i sr, det var jo det jeg hadde skt p, s det mtte bare vre der.

Tiden kom for den frste skype-samtalen med vertsfamilien, en vertsfamilie jeg trodde jeg kjente nr jeg kom hit. Men s feil kan du ta. Det var tre rffe uker fr jeg flyttet inn i denne familien som jeg bor i n. Jeg kunne ikke vrt heldigere med familien. Jeg har ftt en sster, en eldre sster. Min vertsmor har aldri vrt som min vertsmor, hun er som min sster. Som jeg er veldig glad i, og jeg vet at jeg kommer til savne henne s velidg. Ogs resten av familien, jeg vil ikke tenke p det.

Jeg hadde jo ogs tidlig bestemt meg for at jeg ikke skulle f kjreste her, det endret seg. Jeg vet ikke hva som skjer om noen mneder, men jeg vet at jeg kommer til savne han, han har vrt min beste venn, min strste stttespiller. Han har hjulpet meg gjennom de tffe tidene, og jeg vil alltid ha de gode minnene med han. Jeg har hrt hvor dum jeg er som ble sammen med noen her, og han har hrt det samme. Men vi har holdt sammen, og ting er kanskje litt annerledes her enn hva det er i Norge, men det ordner seg.

Det er s annerledes her, men samtidig s er det s mye likt. Det er en annen kultur, men det er hva jeg har levd med det siste ret. Fra uvisstheten i fjor, til usikkerheten n.

Jeg er redd. Jeg er redd for hva som vil skje. Jeg er redd for at jeg aldri vil se dette steded igjen. Jeg er redd jeg aldri vil se denne familien igjen. Jeg er redd jeg aldri vil se mine venner igjen. Jeg er redd. Og jeg klarer ikke forklare.

HVA SKJER

Hei, kom nettopp hjem fra skolen, og sitter barnevakt for Blair. S siden jeg ikke har noe bedre gjre n, s tenkte jeg at jeg skulle blogge. Ja, som jeg har sagt tidligere har det ikke skjedd s mye her. Litt smting da, skolen setter opp en musikal n, Charlie Brown, noen som husker dette? Med snoopy og den gule fuglen ogsnn. Prom er snart, nrmere sagt, 20.april. Det blir bra! Vi skal frst over til Hayden ogs skal vi spise middag der, er ca 20 stk i min Prom-gruppe. Temaet for prom er maskerade ball, s m finne meg en maske jeg kan ha ogs.

Til helgen er det pske, noe jeg ser frem til. Psken er det strste som skjer i kirken her, og alle snakker veldig mye om det. Er vist en veldig kul gudstjeneste, Steve (presten) har delagt brudekjoler ogmasse snt tidligere, s lurer p hva han har funnet p i r. Ikke bare er det pske, pappa kommer hit denne fredagen. Skal bli fint ha noe kjent og norskt her. Pappa blir her til mandag 1.April.

Ellers har jeg bare 26 skoledager igjen p GHS, er veldig blandede flelser om det. Og jeg vet ikke egentlig helt hva jeg skal fle om det. Er veldig trist og vre ferdig, fles ut som om dette har vrt skolen jeg alltid har vrt p, og n skal jeg bare dra. Vi fr utdelt cap/gown p skolen n om noen uker, da blir alt mye mer virkelig. Det er ikke lenge til jeg gr opp p scenen 17.mai, i cap & gown og mottar mitt vitneml fra GHS. For fullfrt High School her i Greenbrier, Arkansas. Det er rart det.


Vil bare vise dere hvor stor Ungdomsgruppa i kirken er. 10 poeng til deg om du finner meg!

Kommer med mer senere!

HEISAN SVEISAN

Mamma klager noe helt sykt p at jeg ikke blogger, s her mamma. Dette er for deg:

I det siste har det skjedd veldig lite, men kan jo ramse opp litt hva som har skjedd;

-har gjort masse lekser

-er ferdig med tredje "9 weeks" p skolen, det vil si at jeg bare har 9 uker igjen p skolen.

-har ftt kyssesyken.

-Har ca 30 skoledager igjen p Amerikansk High School.

-Har sovet.

-Vrt og gtt tur i skogen noen ganger.

-Dro til Little Rock med rdgiveren p skolen, Emma og Nicolle.

-Har spring break n.

-Har sovet enda mer.

-Shoppet.

-Kjrt bil.

-Har funnet ut at livet mitt her er like spennede som veggen. Er ikke engang verdt blogge om.

Skulle skrevet mer, men for vre helt rlig, er det ikke noe mer skrive om. Og vr vennlig overse de gramatiske feilene i dette innlegget. Takk.


Petit Jean!



Norsken miiiiin


Og jentene har vrt med i en Pageant!

De to eldste jentene fikk adreplass i sine klasser, og lille brighton vant sin klasse!

(PS mamma; Kan du hjelpe meg med norsk? Jeg tror jeg har noen gramatiske feil her)

DDSKULT

Hei sann, har ikke vrt helt flink til og oppdatere bloggen, men har hatt s mye skolearbeid i det siste. Har en presentasjon imorgen, og en oppgave jeg m levere inn. Har ikke den beste holdningen til skole heller akkuart n, er s lei. Uansett, har ikke skjedd mye her i det siste, fant ut at Valentines er veldig stort her da. Var morsomt, og alle gikk rundt med bamser ogsnn de hadde ftt av kjresten p skolen. P fredag s drar jeg til Oklahoma med kirken, s ingen skole p fredag! Wiii, har vel forsvidt ikke skole neste mandag, tirsadh eller onsdag heller da, men det er en annen sak. Du m jo bare elske Senior Skip-day, som er mandag, ogs har seniorene fri tirsdag og onsdag grunnet at juniorene har prve!

Har vrt syk den siste tiden, s var hjemme fra skolen p torsdag, men er litt bedre n. Er veldig mye stress med og vre borte fra skolen, du ma ha medling fra legen om det ikke skal regnes som skulk, og du kan jo bare ha seks fravrsdager fr et blir ISS (in-school-suspension), s m jo passe p det ogs. Er litt usikker p om jeg skal delta p senior Skip-day, men jeg m jo ha med meg den ordentlige amerikanske opplevelsen. Tror ikke vertsmor bryr seg om jeg skulker heller, haha.

Har ikke s mye og si, annet enn at jeg savner dere der hjemme veldig akkurat n. Gleder meg til sommeren n! Men samtidig vil jeg ikke dra, fler meg som dette:

Og ja, den presentasjonen kommer ikke til skje imorgen, klokken er 22:23 og jeg har ikke begynt... "I throw my hands up in the air sometimes sayin',AYOO I'll take a zero" ja, nemlig.

EXCHANGE IS CHANGE

Var en av utvekslinsstudentene som skrev denne i statusen sin idag, s mtte bare dele den med dere:

"Exchange is change.
Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colourful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change.
Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything.
Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way.
Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it.
Exchange is learning to trust. Trust people, who, at first, are only names. Trust, that you have the strength to endure a year on your own, endure a year of being apart from everything that mattered to you before. Trust that you will have friends.Trust that everything's going to be alright. And it is seeing this trust being justified.
Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you're here and not back home. About how it's going to be like once you come back home. About who's hanging out where this weekend. At first who's inviting you at all. And in the end where you're supposed to go, when you're invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Thinking about what's right and what's wrong. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due. About whether you should go home after school, or hang out at someone's place until midnight. Someone you didn't even know a few months ago. And about what the hell that guy just said.
Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you're an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren't worth your giving a damn. Those people you ignore. And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends.
Exchange is music. New music, weird music, cool music, music you will remember all your life as the soundtrack of your exchange. Music that will make you cry because all those lyrics express exactly how you feel, so far away. Music that will make you feel like you could take on the whole world.
Exchange is uncomfortable. It's feeling out of place, like a fifth wheel. It's talking to people you don't like. It's trying to be nice all the time. It's cold, freezing cold. It's homesickness, it's awkward silence and its feeling guilty because you didn't talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype.
Exchange is great. It's feeling the connection between you and your host parents grow. It's knowing in which cupboard the peanut butter is. It's meeting people from all over the world. It's having a place to stay in almost every country of the world. It's getting 5 new families. One of them being a huge group of the most awesome teenagers in the world. It's cooking food from your home country and not messing up. It's seeing beautiful landscapes that you never knew existed.
Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other.
Exchange is falling in love. With this amazing, wild, beautiful country. And with your home country.
Exchange is frustrating. Things you can't do, things you don't understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say.
Exchange is understanding. Exchange is unbelievable. Exchange is not a year in your life. It's a life in one year.
Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be.
Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it's also the worst. Without a doubt.
Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand.
Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they're from. That there is great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole year. And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it's trying to explain that to your parents. Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It's a turmoil of every emotion possible.

Exchange is everything. And exchange is something you can't understand unless you've been through it."

Jeg tror denne snakker for endel utvekslingsstudenter verden over.

MORSDAG

Vil begynne med gratulere Mamma med Morsdagen i dag. Verdens beste mamma! Savner deg veldig, og gleder meg til mai nr du kommer hit. Da skal vi cruise rundt i denne smbyen, blir kjempe bra! Hper du har kost deg masse i dag. Veldig glad i deg! Vil ogs gratulere mormor med morsdagen, selvom hun ikke kunne vre her i r for feire det med oss. Savner deg veldig Mormor, men jeg vet at du har det bra der du er n. Glad i deg!



MAMIIIII

Ogs er det en til jeg gjerne vil gratulere, og det er min kjre morfar som hadde bursdag i gr, den 9. februar! Savner deg masse, kjempe glad i deg! Og jeg hper du koste deg masse p dagen din.

-Skal oppdatere senere! Over og ut.

UNDVENDIG

HEI

Har ikke skjedd s veldig mye her, s har ikke hatt noen veldig stor grunn til oppdatere bloggen. Har skjedd noen smting da:

-Tirsdag var det Tornado Warning her, men vi fikk ikke noe tornado. Det bare blste noe helt sykt og regna ogs hadde vi "thunderstorm".

-Jeg kan n alle 44 presidentene i rekkeflge, ja, i rekkeflge. Det er s utrolig undvendig.

-SUPER BOWL, enda en unnskylding til spise. Og jeg spr meg selv hvorfor jeg har lagt p meg. Men uansett, reklamene var bra. Kampen var sikkert bra den ogs, var mellom Ravens og 49ers. Vet ikke s veldig mye mer enn det. Bryr meg ikke s veldig heller egentlig. Vi hadde p oss pysj da, s det var eneste grunnen til at jeg dro dit.

-Har ftt hjemreise dato... vet ikke helt hva jeg fler om dette enda.

-Har ftt regninga for graduation tinga, tror det er bra at jeg bare skal gjre det en gang....

I den nrmeste fremtid skal jeg p enda en kirkeleir ting, den er frste helga i mars. Denne gangen drar vi til Oklahoma, er med alle kirkene rundt i distriktet her. Og Hayden og Hunter ble spurt om de kunne synge, og lede all musikken der.


Super Bowl cupcakes


PYSHHHHHH, og slapp av mamma, jeg hadde ikke p meg de tflene.

EDIT: Er det noen som vil kjpe dopapir? Jeg kan hooke dere opp med noen (mamma). Bare ta kontakt! :)

BUCKETLIST

Ikke noe blogge om, s legger med noen av punktene p min bucketlist.




















Talk to y'all later.

NORGE VS USA del2

Snacks, snacktime. Do you want some snacks? Snacks bestr for det meste av kjeks, potetgull, gulrtter, mat i seg selv, bare i en mindre dose. Er serist bare en unnskyldning for spise mer. Amerikanere <3

Klesstilen her bestr av slengbukser, Camo-mnster, Bling-bling bak p buksene, cowboy boots. Fr litt vondt i ya noen gnager nr du ser noen her alts, men begynner bli vandt til de. Og jeg kommer aldri til bruke slengbukser, eller camo-mnster, eller noe av det andre!

Folk er veldig falske her, og veldig two-faced. Eller, de fleste jentene p skolen er det. Er skikkelig irriterende, blir helt satt ut noen ganger. De later som de er bestevenner, ogs gr de og snakker dritt om hverandre til alle andre. Men nekter for det ovenfor den andre personen. Er mye drama her, mildt sagt.

Bort i fra det faktum at lrerene har sitt eget klasserom her, du kaller lrerene for Mr/Mrs/Ms, du m ha "hallpass" for befinne deg i gangene i skoletiden, det er mye lekser og du blir behandla som en liten unge. S er skolen ganske lik som hjemme. Bare veldig forskjellig p sammet tid. Og jeg m jo ikke glemme Drug Testing.

Vi spiser mye frre mltider her, maks tre om dagen. Tok litt tid fr jeg ble vandt til det, men gr bra n. Spiser bare ikke med en gang jeg kommer hjem fra skolen, spiser rundt 5-6 tiden, ogs legger jo ungene seg klokken 8:00, s er jo ikke noe vits i og spise en gang til. Har lagt p meg da, merkelig. Eller ikke, spiser alt for mye drittmat.

Kommer tilbake med mer senere.



-Nicoline

DAGEN IDAG

Idag har vrt en rar dag, mye som har skjedd p en gang. Begynte dag som vanlig, stod opp gjorde meg klar, og dro p skolen, litt tidligere enn vanlig. Klokken 07:30 var en hel gjeng av ungdommer, lrere og andre folk samlet i skolegrden, for i gr kom den tunge beskjeden om at en dame her i Greenbrier ar tapt kampen mot brystkreften. Hun har et par uker igjen, og hun har to barn. En jente p High School og en snn p Middle School. Er helt fantastisk og se hvordan et lite samfunn kan komme sammen i en tung tid. I morgen er det "Pink out" p skolen, s alle har p seg rosa. Vel, uansett vi gr videre.

Skolen begynte som vanlig, sov meg gjennom mattetimen, og kom meg til engelsktimen. Fem minutter inn i timen kommer det over hytalerne: "Ms. Will, may we have Nicoline Jensen to the office, please?" Ms. Will svarte som alltid: Yes, ma'am. She's on her way". Fikk tatt p meg en av de fine oransje vestene og gikk nedover gangen. Skal rlig innrmme at jeg var litt irritert, for jeg trodde det var noe Hayden hadde stelt i stand. Han er jo Office-Aid den timen. Men neida. Kom meg til kontoret, og kontordamen kom bort til meg og sa: "Have you taken a Drug Test before?" Jeg svarte: "No ma'am. I have not." S hun fortalte meg hvor jeg skulle g, og sendte meg avgrde. Jeg var nemlig en av de heldige som skulle ta Drug Test i dag. De velger ut noen random folk noen ganger som m ta det. Hvor random det er kan jo diskuteres.

Kom meg til der testen skule taes, med litt hjelp fra noen som var p vei tilbake til klassen. S mtte vi sitte i en gang, drikke vann hele tiden, og s og si lpe rundt i gangen s vi mtte p do. Helt latterlig. Plutselig kom det over hytalerene:"GOOOD morning GHS, if everyone would please stand for the pledge." Alle stoppet opp, snudde seg mot flagget og bare: "I pledge allegiance to the flag of the United States of America. And to the republic, for which it stands, one nation, under God, indivisible, with liberty and justice for all" Ogs, "You may be seated." Vi forstatte bare og sprinte rundt i gangen der vi.

Alle vet vel hva en Drug Test gr ut p, s jeg trenger ikke g inn p det? Er jo veldig enkelt, du m tisse i en kopp. Joda, s jeg fikk testen oversttt, og gikk tilbake til klassen. Resten av skoledagen var helt normal.

Nr Beth hentet meg pa skolen, var en av de frste tingene hun: Brenna has the flu. S vi m alle g p medisiner for at den to mneder gamle babyen ikke fr det ogs, vel jeg fikk flytende medisin, og mamma vet jo at jeg ikke er helt flink med det. Tok ca fem min etter at jeg hadde tatt det, og jeg hang over do og kastet opp. Fantastisk. Skal f det i pilleform i morgen. S dagen i dag har vrt innholdsrik. Jo en ting til, jeg og Emma skal ha sleepover hos en av rdgiverne neste helg tror jeg! haha, hun elsker oss.

Over og ut / Nicoline


#prayforLauraKing

sj

TILBAKE

Etter og ha tilbringt et par dager i USA begynner ting og komme seg. Er tilbake i gamle rutiner. Str opp og ordner meg om morgenen, var passe fornyd nr det var pysjamas dag p skolen p fredag. Frste dagen jeg var tilbake. S hele skolen var kledd i sine fine pysjamaser. Skulle virkelig hatt noe snt i Norge. Ser egentlig litt dumt ut da, spesielt nr jeg hadde frisrtime rett etter skolen. Har klippet av ca 10 cm av hret mitt, er litt uvant, mne hret mitt ser ganske mye friskere ut. Ikke s veldig slitt p en mte.

Idag skal jeg til Little Rock for feire bursdagen til faren til Hayden. Vi skal bare ut og spise tror jeg. Blir nok koselig! Imorgen skal jeg i kriken igjen, skal bli bra og se alle folkene der igjen. Og spise dounts, vi har donuts p sndagsskolen. Hver sndag. Er ikke rart jeg har lagt p meg vet du.

Uansett, har det veldig bra her n. Og det var veldig deilig og komme seg tilbake.

Over og ut!



slenger med at bilde av den ste hunden som venter p meg hjemme i Norge.

-Nicoline

HJEMREISEN

N sitter jeg trygt i USA etter en lang reise tilbake. Reiste fra norge natt til onsdag 9. Januar, kom frem i p torsdag 10. Januar. Var en veldig lang reise, med en ventetid p hele 8 timer i London. Jeg gadd ikke og sitte p flyplassen hele denne tiden, s tok like s greit undergrunnen til London, og shoppet p Oxford Street. Var egentlig en veldig bra mte og bruke tiden sin p!

Tiden min i Norge n var kort, og det var s deilig og f sett s mange kjente fjes igjen. Var blandede flelser nr jeg forlot Norge onsdags morgen. En del av meg ville tilbake til USA, mens en annen del bare ville bli hjemme. Jeg vet at det riktige var og dra tilbake, men var uansett tungt. Kommer til savne alle sammen veldig mye, og jeg mtte p en mte si hadet en gang til.

P flyplassen i Little Rock stod Mike, Brenda og Hayden og ventet p meg. Var s deilig f se de igjen, har savnet de ogs. Er veldig dratt i to retninger for tiden, er en merkleig flelse. Jeg var s forvirret p flyplassen, jeg visste ikke om jeg skulle hjem, eller hjem? For det ble litt snn, jeg har to forskjellige hjem. Jeg har norge, og familien min der. Og jeg har familien min i USA. Jeg tror nok at det kommer til vre litt snn for alltid. Uansett hvor i verden jeg ender opp.

-Nicoline


mamiiiii

NORGE VS. USA

Tenkte jeg skulle skrive litt om forskjellene p livet mitt i norge og i USA. Er en hel del forksjeller, mange smting egentlig, og orker ikke skrive alle de, s tar bare noen.Ikke noe snt stort, men hver gang noen spr meg om hva jeg savner mest, utenom familie og venner er svaret alltid det samme: Frihet.

Frihet til gjre som jeg vil. Frihet til komme seg rundt selv. Frihet. I USA er alt mye strengere, kan ha noe med det faktum at jeg bor i Bibelbeltet, men alt er ganske s strengt. Og om du ikke har bil selv, eller noen veldig gode venner som kan kjre deg rundt; er du stuck i huset hele dagen. Du fler deg litt fanget noen ganger, vertsfamilien min kjrer meg selvflgelig rundt om det er snn, men er grenser p hvor mye de m kjre meg rundt. Jeg savner friheten.

I USA gr jeg i kirken minst to ganger i uka, og da har jeg ikke regnet med sndagsskole. Men vet du hva? Jeg synes det er kjempe gy i kirken. Ikke fordi jeg er skikkelig religis eller noe snt, men fordi jeg har s mange venner der. Det er der grunnlaget mitt for mange av vennene mine er lagt. Jeg har mange venner i kirken, og kirken er absolutt ikke som hjemme. Det er ca 500 stk i kirken, og det er en ungdomsgruppe p over 50 stk. Kirken er p en mte et mtested, et sted der du mter venner. Alt er annerledes her. Frste gang jeg gikk inn i kirken ble jeg ganske s overrasket nr jeg s et trommesett og bassgitarer p scena. Er ganske annerledes her.

Alle kjrer overalt. I norge har man noe som kalles kollektiv transport, savner det noe helt forferdelig. I USA kjrer alle bil, men har liksom ikke lyst til be folk hente meg hele tiden. Fler meg s trengende. Vil vre s uavhenging som overhode mulig. Funker jo ikke nr de ikke har en buss, i det hele tatt. Unntatt skolebusser da. sj.

Det er s billig i USA. De klager p at bensinen er s dyr n, koster rundt 6 kr literen. Nr det koster $20 foren topp blir de helt fra seg, og enda verre om det koster $40 for et par jeans. Er jo helt krise. Begynner bli vandt til det n da. Og jeg klager ikke p prisene, jeg liker det faktisk veldig bra.

Skal skrive om disse i neste innlegg, orker bare ikke mer akkurat n:

-snacks

-klesstil

-folk

-skolen

-mltider

slenger med et par bilder ogs:




Her mamma:

UTVEKSLING, behind the scenes.

Jeg vil begynne med unnskylde for drlig oppdatering, men bestemte meg tidlig for at denne bloggen skulle vre s positiv som mulig. Derfor har jeg vrt litt fravrende, jeg hadde ikke lyst til late som om alt var helt perfekt, nr det ikke er det. Misforst meg rett, jeg elsker meg i USA. Trives kjempe godt. Men det og vite at familien i norge har det veldig tungt, legger en demper p alt. Jeg har prvd leve livet i USA, men noe hadde jeg alltid med meg; tanken om at familien min ikke hadde det s bra.

Utveksling er ikke bare en dans p roser. Det er tft. Og du fr prvd styrken din p en annen mte, du vil virkelig finne ut hvor sterk du egentlig er. Det er mye trer, uten tvil. Det er s mange ganger du skulle nske du bare kunne knekke sammen, og grte, for det er alt du trenger. Eller f en klem av de du elsker, emn de er s langt borte. Det og se din bestevennine sitte p skype, og fortelle om sitt liv, og grte. Og alt du vil er gi henne en klem, mens trene renner og du forstr akkurat hvor langt ifra hverandre dere er. Mamma, det var s mange ganger jeg bare ville gi henne en klem, men oppfattet at jeg har en dataskjerm i veien, ikke bare det, det er 7400 km mellom oss.

Du fr smake p grusen nr du er p utvekslig, du er et flelsesmessig vrak. Nei, du er flelsesmessig ustabil. Jeg tuller ikke. Du forstr hvor godt du har det i Norge, og tenker "Hvorfor i helvete dro jeg hit? Hvofor?", men s har du de stundene hvor du forstr hvor mye du har lrt og hvor mye du elsker livet ditt i statene. Jeg har ftt en annen familie p endre siden av kloden, jeg har ftt venner fra hele verden, jeg har sett en annen kultur, p en annen mte enn hva jeg ville sett som en vanlig turist. Jeg har ftt erfaringer jeg vil dra nytte av senere i livet, jeg har bevist for meg selv at jeg kan vre selvstendig. Jeg kan klare meg alene, jeg bare foretrekker og klare meg med venner og familie rundt meg.

Det er en sjanse du fr en gang i livet, og jeg er glad jeg tok den. Jeg har noen fantastiske minner fra USA, og jeg vil alltid ha de med meg. Det er verdt alle trene, alle break-downs og alle pengene. Jeg er s glad jeg tok en sjanse. En sjanse til oppleve noe nytt. Jeg kan mye mer om USA, jeg kan si The Pledge of Alligiance uten og i det hele tatt tenke over det, jeg har sett en del av verden jeg ikke trodde jeg ville f se, jeg har ftt venner i en annen verdensdel, jeg har vokst opp, jeg har lrt meg leve p en annen mte. Jeg kan si jeg har gjort noe. Og jeg gjorde det alene.

-Nicoline

HJEMME

Som mange vet befinner jeg meg for yeblikket i gode, gamle Norge. Setter snuten tilbake til USA 9.januar, etter ha tilbringt litt over en ukes tid her. Er veldig deilig vre litt hjemme, men er veldig klar for komme meg til USA igjen.

Dro fra USA 30.desember, og kom til norge p Nyttrsaften. Var absolutt ikke denne mten jeg ville komme hjem p, men noen ganger tar livet en annen retning enn hva du forventer. P lille julaften sovnet min kjre mormor stille inn etter en tid med sykdom.

I september 2012 ble mormor veldig syk. Det skulle jo ikke skje. Min mormor skulle ikke bli syk n, ihvertfall ikke nr jeg befant meg p andre siden av kloden, uten mulighet til vre med famlien min. Det ble mye skyping, snakking frem og tilbake, fr jeg etter hvert tok valget om dra hjem.

Mormor var 72 r gammel, og tapte den harde kampen mot kreften. Men min mormor var s sterk, s inderlig sterk. Hun skulle ikke la det knuse henne, og mamma var med henne til siste stund. Hun var s nr min mamma. Mormor hadde en helt egen evne til f oss jentene til smile, skulle riktig nok ikke mer til enn hennes hjemmelagde pannekaker, eller karbonader. Hun hadde alltid noe godt p lur. Og om hun ikke hadde noe, var det bare sette i gang og lage vafler. Bill likte de jo s godt. Bill var hennes kamerat, og tuslet alltid etter henne inn p kjkkenet. Han visste at mormor ville gi han noe godt. Det var tungt for mormor etter at hennes kamerat gjennom 11 r dde i juli.

Mormor har alltid vrt en veldig viktig person for meg. Hun har alltid stilt opp for oss barnebarna, og det er rart og vite at hun ikke kommer til lese dette innlegget. Hun leste alltid bloggen min. Hun passet alltid p at vi jentene hadde alt vi trengte, gjerne mer ogs. Etter den tunge barndommen hun gikk gjennom, ville hun s gjerne at vi skulle ha det bra. Det var snn mormor var. Hun hadde meninger om alt, men ogs omsorg og kjrlighet for alle. Jeg er s glad i mormoren min, og hun lever videre i minnene og i hjertene vre. Hvil i fred kjre mormor.

Eldbjrg Elisabeth Thorbjrnsen, f: 03.08.40 - d: 23.12.12

-Nicoline

MIN MAMMA

Jeg satt og s p noen bilder mamma sendte meg. Og jeg skal ikke lyve, jeg grt. Det se meg selv sitte ved siden av mamma, s lykkelig, s glad. Jeg skulle gitt alt for en klem fra min mamma n. Alt. Den flelsen, den tryggheten. Jeg savner den s inderlig. Min mamma er en av de sterkeste personene jeg kjenner. Hun lar ingenting dra henne ned. Hun er min helt. Hun er min beste venn, og jeg vet at hun trenger meg n, like mye som jeg trenger henne. Jeg kan med hnden p hjertet si at jeg er avhengig av mamma. Ikke fordi hun gjr alt for meg, selv om hun gjr det ogs, men fordi hun betyr s uendelig mye for meg.

Jeg skal fortelle dere om min mamma. Min mamma er s sterk, og jeg skulle nske jeg kunne vre som henne. Hun er min helt, og den jeg ser mest opp til. Hun er min beste venn, og jeg skal ikke g inn p alle de morsomme, merkelige og underlige samtalene vi har hatt. Hun fr meg til le, og vi har hatt s mange latterkramper. Vi har s mange interne vitser som ingen noen gang vil forst. Vi har s mange ting til felles, ting vi kan le av. Hver gang jeg er forbanna p mamma, er hun som regel helt rlig og sier rett ut at jeg er tett i trynet, fr hun begynner le, jeg kan ikke annet enn le med henne. Jeg savner matlagingen hennes, den er forferdelig. Om jeg noen gang inviterer deg over p middag med meg og mamma, si nei, det er mye mulig at du kommer til bli satt i en merkelig situasjon i mellom alle vitsene og maten er ganske sikkert helt forferdelig. Mest sannsynlig frossen ogs.

Mamma har en egen evne til se nr noe er galt. Men hun vil ikke si noe, hun vil bare sende en melding, full av emojis, gjerne den dama i rd kjole som danser, den er favoritten hennes. Jeg trekker alltid litt p smilebndet nr jeg fr den meldinga. Jeg savner lpe om kamp med mamma for godplassen i sofaen. Jeg savner vkne opp i sofaen, skremme dagslyset ut av mamma fordi hun har vrt hjemme i to timer uten legge merke til meg. Vil ikke engang tenke p hva som hadde skjedd om hun hadde satt seg p meg.

Jeg vet at mamma har det tft n, og jeg skulle s gjerne vrt der og gitt henne en klem. Klaget p matlagingen hennes. Rotet i huset hennes. Gjort henne s forbanna at hun slr av TV og gjemmer trykkeren. Stjelt dataen hennes. Kommet hjem sent og plaget hennne nr hun vil sove. Sendt henne bilder etter at jeg tryner med scooteren. Snakke hl i huet p henne nr vi kjrer bil. Jeg elsker kjre bil med mamma.

Mamma, jeg elsker deg. Jeg savner deg s inderlig, og skulle gjort alt for en klem fra deg.











THANKSGIVING

Thanksgiving er over, jeg hadde det supert. Spiste meg s sinnsykt mett, flte ikke for spise de neste dagene for vre rlig. Var en del familie p besk, og en av de er fotograf, s han tok et parbilder av oss. Legger ut et par av de her.

HELE FAMILIEN


Mi Familia! Foran meg str Blair, Bennett str ved siden av henne. I armene til Beth er Brenna og i mine armer er Brighton.

Min Vertsmor, hun er kun 12 r eldre enn meg. Jeg kan ikke f fortalt dere hvor fantastisk den dama der er. Hun oppdrar 4 barn alene, med en mann i Afghanistan. Vi har blitt veldig nre, og hun er desidert en av de personene jeg ser opp til.


The Bennett's. Austin (utvekslingsstudent), Mike, Brenda.


Brenda!



"awkward bilde av meg selv lol" ;););)

11/13/2012

Den 13. November 2012 kom lille Jeanee Brighton til verden. Hun kom 02.29 natt til tirsdag. Jeg kan ikke si jeg husker s mye av det, selvom jeg befant meg p rommet. Tar det litt senere, frst litt bilder av prinsessen.





Og dette var hvorfor jeg ikke husker s mye:


Som mange vet tler ikke jeg blod. Vel, jeg s blod. Og besvimte. Vanligvis nr jeg besvimer s synker jeg bare sammen p gulvet, vel jeg bestemte meg for ta en liten vri denne gangen. Se for dere et tre falle, japp, der har dere meg. Huet frst ned i gulvet. Jeg husker ingenting. Som Brenda sa: "She didn't just pass out, she knocked herself out". For ja, jeg var borte. Jeg l p magen, med ansitket boret ned i gulvet og hestehalen hengende den p siden. Det var ingen kontakt f med meg p 2-3 minutter. Jeg ble blekere og blekere, og p dette tidspunktet hadde en ene sykepleieren som var p rommet trykket p panikkknappen. Sykepleiere stormet inn og prvde hjelpe. De fikk satt meg opp, jeg var fortsatt borte, og de fikk hentet isposer. Det var ogs en lege som kom, dette var da "babylegen" som trodde det var noe galt med Beth, neida, var bare utvekslingsstudenten som ikke vknet opp. Etter 2-3 min vknet jeg opp, men hadde absolutt ingen anelse om hvor jeg var, eneste jeg visste var at jeg var trtt, og at jeg mtte spy. Takk Gud for at jeg snakket engelsk.

De fikk lagt en ispose p pannen min, og de prve snakke med meg. Den neste tiden var jeg stadig vekk inn og ut av bevissthet. De var veldig urolige for panna mi, for jeg hadde en stor kul i panna. Brenda la hnden sin under haka mi for f en nrmere titt p kulen. Vel, hnden hennes ble fylt med blod. Jeg hadde et dypt kutt under haka, og det frste legen sa var: "vi m sy". Som mange vet tler jeg ikke dette heller. S jeg begynte grte, og si at jeg ikke ville ha sting. De hrte p meg, og jeg ble stripset opp. Fire strips p haka, og blodet ville ikke slutte komme. De fikk etterhvert flyttet meg bort i et hjrne, og de satt og passet p meg. Jeg fikk ikke lov til sove. Husker ikke mye av kvelden da kan du si.

Dette hres veldig dramatisk ut, men er faktisk veldig morsomt! Bare tenk p treet, med et brak ligger jeg p bakken. Bare se for dere meg ligge p gulvet, med hestehalen stende opp. Bare se humoren i det, for det er veldig morsomt! Kom unna uten for store skader, har et kutt i haka, et par blmerker i ansiktet, kjeven er litt vond og kneet mitt er hovent og bltt. Men alt i alt, en morsom opplevelse!

HVA JEG IRRITERER MEG OVER, DEL 1

Etter og ha vrt her en stund, bygger du opp tanker og meninger. Er s mye jeg irriterer meg over her, s tenkte jeg skulle lage en liste:

-Du blir behandlet som barn, men forventet oppfre deg voksen. Alts, dette er ekstremt.

- Yes/No Ma'am/Sir, alts jeg har ikke problemer med si Sir og Ma'am, men noen ganger blir det s falskt.

-KJRER OVERALT

-Du fr et helt hav med lekser, hver dag, som skal vre ferdig dagen etter. Du fr ogs karakterer p leksene dine!

-Gud er alt, vet ikke helt om jeg kan si det her med tanke p min situasjon akkurat n, men det blir litt mye noen ganger.

-Skolen, s sinnsykt strengt.

-lol, no caption needed.

-Reklame p TV om Marijuana

-Kommer til hres dumt ut; men doene. De er s rare.

-Sko inne.

-Sprre om bli kjrt overalt. Er litt lettere n, for n er jeg som regel med noen som kan kjre, men uansett.

- MATTE -> .5=0.5, bare den lille tingen der irriterer meg s sykt.

-Falske folk

-Hallpasses

okei, tar mer en annen dag, har s mye mer...

JEG ER TILBAKE

Hallo! Har endelig ftt litt mot til blogge. Er virkelig ikke mye som skjer her egentlig, men kan jo oppdatere litt uansett. Det er under to uker til Beth fr Babyen (15.nov), og jeg skal vre med henne inn p rommet. S blir nok en opplevelse om hun m hente meg p skolen.. Skolen gr veldig bra, og har A i alle fag unntatt matte, men er nesten p A der ogs. Fr "progressreport" neste uke tror jeg, s kan oppdatere da.Greenbrier High School er ubeseiret i fotball denne sesongen og vi er i play offs, frste kamp i play offs er denne fredagen.

Det er ogs ganske kaldt her n for tiden, ligger p rundt 10 grader p morgenen, men gr opp mot 20 p dagen, s jeg overlever.

S dette er hva jeg har gjort i det siste:

HALLOWEEN



har ogs lrt at det er dumt hoppe denne veien. Dere har ingen anelse hvor hjelpesls jeg flte meg nr jeg hang der.

FOTBALL



Emily

MIDNIGHT RUN TO IHOP

ogs m jeg bare vise dere boret til vr Youth-pastor n, haha:



WEEEE


TANKESPINN

Tankene mine fyker rundt i dag. Vet ikke helt hva jeg skal si, tenke eller gjre. Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg vet ikke hva som kommer til skje. Jeg m bare skrive her for f ut litt av det.

En venn av meg prvde fredags kveld beg selvmord, hun er 15 r gammel. Hun var to timer hjemmefra, klar for heie frem fotballlaget til seier. Men i stedet tok hun 10 piller, piller hun i frste omgang ikke skulle hatt tilgang til. Piller som holdte p ta livet av henne. De fikk henne til sykehuset i tide, men det skremte meg. Er s hardt forst at jenta jeg satt og snakket med fredags morgen, jenta som var s glad den morgenen: prvde ta sitt eget liv.

Som sagt, jeg vet ikke hva som vil skje. Hun er p sykehuset, men vil bli flyttet veldg snart, jeg vet ikke hvor hun skal. Jeg vet ikke om jeg noen gang fr se denne jenta igjen. Jeg angrer s ille p at jeg ikke snakket mer med henne, jeg visste at hun hadde det tft, men ikke at det var s ille. Jeg hadde ingen anelse.

Ting som dette fr deg til pne ynene dine. Se hva som betyr noe. Ta vare p hverandre folkens! Gi hverandre en stor klem, skulle nske mer enn noe annet akkurat n at jeg kunne ha mamma her, som kunne gitt meg en klem og fortalt meg at alt kom til g bra. Fortell folk hva de betyr for deg. Fortell de at du er glad i de. De fortjener hre det, de trenger det. Det gikk bra denne gangen, men er ikke sikkert vi er like heldige neste gang.

Kommer sterkere tilbake en annen dag, bare gi meg litt tid til fordye dette.

SNN HALVVEIS

Hei. Skal svare p sprsmlsrunden s fort jeg fr inn noen flere sprsml, gidder ikke svare p 4 stk. Har ikke skjedd mye siden sist. Har vrt p fotballkamp, vi kledde oss i rosa for sttte brystkreft. Og Greenbrier er fortsatt ubeseiret! WEE. Spennende liv, virkelig.


Michael


Meg, Landon (mest selvironiske fyren jeg noen gang har mtt, kjempe morsom), Yannik.


Corey. Han er en "drummajor", derav klrne.


Yannik <3 <3 <3 Tyske utvekslingsstudenten, helt klart min beste venn her.


PINK STUDENTSECTION

og en ting til, har ftt meg nytt kjrety:


pass deg n, kommer i hundre og helvete den her.

The only thing that really bothers me right now is that I think y'all are fixin' to forget about me. No fun at all.




HOW DO YOU KNOW?

I am an exchange student. How do you know what is a dream if you never accomplished one. How do you know what is an adventure if you never took part in one. How do you know what is anguish if you never said goodbye to your family and friends with your eyes full of tears. How do you know what is being desperate, if you never arrived in a place alone and could not understand a word of what everyoneelse was saying. How do you know what is diversity if you never lived under the same roof with people from all over the world? How do you know what is tolerance, if you never had to get used to something different even if you didn?t like it. How do you know what is autonomy, if you never had the chance to decide something by yourself? How do you know what it means to grow up, if you never stopped being a child to start a new course? How do you know what is to be helpless, if you never wanted to hug someone and had a computer screen to prevent you from doing it. How do you know what is distance, if you never, looking at a map, said ? I am so far away?. How do you know what is a language, if you never had to learn one to make friends. How do you know what is patriotism, if you never shouted ? I love my country? holding a flag in your hands. How do you know what is the true reality, if you never had the chance to see a lot of them to make one. How do you know what is an opportunity, if you never caught one. How do you know what is pride, if you never experienced it for yourself at realizing how much you have accomplished. How do you know what is to seize the day, if you never saw the time running so fast. How do you know what is a friend, if the circumstances never showed you the true ones. How do you know what is a family, if you never had one that supported you unconditionally . How do you know what are borders, if you never crossed yours , to see what there was on the other side. How do you know what is imagination, if you never thought about the moment when you would go back home. How do you know the world, if you have never been an exchange student?

How do you know?




HEI

Hei alle. Har eksremt lite blogglyst for tiden. Fler at det ikke er noe srlig oppdatere om. Husker jeg leste utvekslingsblogger i fjor og ble litt sur hver gang jeg trykket inn p en blogg og det ikke var noe ny oppdatering. Sa ogs at jeg ikke skulle bli som dem, sa mye annet som ikke funket helt heller, som at jeg ikke skulle falle for noen her nede. Aldri i livet om det skulle skje. Well, too late for that one.

S siden jeg ikke har noe blogge om setter jeg i gang en sprsmlsrunde. JUHU. Svarer i lpet av helga, s SPRSPRSPR.



REGLER

Siden noen (Elise) ppekte det at jeg ikke har lagt ut noen bilder av skolen eller noen ting, s tenkte jeg at jeg skule lage et innlegg om det. Tar litt av reglene p skolem frst:

Frst av alt: p skolen er null mobil. Ikke noe mobil, what so ever. Vi m legge telfonen i skapet, og den m vre av. Om du blir tatt med telefonen p deg, du trenger ikke bruke den, men om du har den p deg og blir tatt, blir du sendt til ISS. ISS str for In-School-Suspension, som betyr at du sitter p et rom, alene, eller med en lrer da. Du har ikke lov til snakke, spise, drikke eller sove. Men du m gjre oppgaver, og nr du er ferdig m du bare sitte og se i veggen. Det er planlagte do-pauser, s det fr du heller ikke. Om du blir tatt med mobil s fr du to dager med ISS (08.00-15.15)

Du fler deg ogs ganske bra nr du forlater timene mens det fortsatt er time. For p GHS har de ikke vanlige hall-passes (ting du m ha for vre p skolens omrde i timene) Neida, du m ha p deg en oransje refleksvest, med romnummeret p ryggen. Den lyser alts, jeg mener det.

Om du kommer for sent til timen er det bare glemme komme inn i timen fr du har vrt p kontoret. P kontoret m du skrive under p at du er sen, ogs fr du en lapp du m gi til lreren. P lappen str det enkelt og greit at du var sen til timen, og at den ikke var unnskyldt. Du kan selvflgelig f en lapp det str at du er unnskyldt ogs. Hvis du fr tre "tardy"-lapper fr du en dag ISS eller et par slag. JA, du leste riktig. Her fr du ris ogs. Tror det er tre slag eller noe snt for hver "tardy". Den blir da utfrt av Ass.rektor Mr.Miller. Med et vitne.

Du blir ogs ropt opp over hytalerne p skolen nr du m komme til kontoret. Eller hytaleren i klasserommet, uansett, du blir ropt opp. Jeg har blitt ropt opp et par ganger, men det var bare fordi jeg fikk et nytt skap (top-locker <3) og en gang fordi de skulle fortelle meg at jeg fikk graduate. Fikk egentlig bare et nytt skap p grunn av at Hayden jobber p kontoret i 2.time, som "office-aid". Er to elever hver time som hjelper til p kontoret, du m ha bra karakterer og oppfre deg for vre det.

Reglene p skolen er litt strengere enn hva jeg er vandt til, men begynner bli bedre n. Tenker ikke s mye p det lenger. N er det vanlig at vi slipper ut av timen nr klokka ringer, og vi m sitte ved pulten vr nr klokka ringer fem minutter senere. Har blitt vandt med leksene, som vi leverer innn hver dag for karakter. Er heller ikke noe problem referere til lrerene som Ms/mrs. eller Mr. Spising i timene er strengt forbudt, og vi har heller ikke lov til ha drikke i gangene. Fr klokken ringer p morgenen m vi sitte i kantina og vente, og du m sprre rektor om lov til g til en lrer og sprre om hjelp om det var noe du ikke forstod p leksene.

S: hva synes dere?


godjentan<3

BILDER

Frst av alt: JEG GRADUATER FRA GHS 17.MAI 2013!!!! stokaa

Var egentlig ikke meninga at de skulle la meg graduate, fikk vite i dag at de lar meg! , seiersdans p rdgiverens kontor. Lover deg! Var ikke mye hjelp i dere da, med blogginga.. Takk for den liksom.

Eneste jeg har n er noen senior-bilder jeg fikk i posten for noen dager siden. Ja, de tok bilder av meg med cap&gown selvom jeg ikke skulle graduate.






Ogs, SENIOR 12/13:



trenger ogs litt hjelp til velge et bilde som skal henge i gangen p skolen etter vi har graduated:

1.



eller 2:

Hjelp?

Hjelp

Hei. N har jeg vrt her i 70 dager. Helt p trynet. Tiden har virkelig bare flydd forbi, og jeg kunne ikke vrt mer fornyd. Jeg lever drmmen min her nede, fullt ut, og jeg elsker det.

Eneste problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal blogge om? Hva vil dere lese? Noen sprsml? Noe i det hele tatt? hjelp meg.

Men kan jo fortelle litt ting som har skjedd siden sist:

-Yannik (tyske utvekslingsstudenten) flytter inn hos noen venner av oss idag (tirsdag). Han hadde litt de samme tingene som jeg hadde.

-Har enda ikke ftt vite om jeg fr Gratuate fra GHS 2013.

-Har halvveis bestemt meg for g college her...

-Ftt gave fra apple.com av onkel. TUSEN TAKK, elsker de!

-Byttet telefonnummer. (send meg meld p facebook eller noe om du trenger det)

-Prvd designe Senior ringen min.

-Gjort lekser

-Vrt sammen med venner

-Ftt masse venner, weee, endelig

-savnet mamma

-Funnet ut at livet mitt er like interessant som veggen. Takk for meg. Snakkes om noen dager, om dere kommer med forslag til hva jeg kan blogge om.


Dette er hva vi gjr i Arkansas. Mtes fr skolen, ber og synger. AMEN


ogs har jeg klippa meg, not, er du gren? Hadde aldri turt klippe hret mitt s kort igjen.

BOOMKRSJBANG

Unnskyld for helt forferdelig oppdatering her, er mye gjre. Og jeg har ikke tid. Skal bli bedre da, oppdaterer med litt mer ting imorgen. Men n tenkte jeg at jeg skulle fortelle om en liten hendelse i dag:

Jeg er p vei hjem fra kirken. Kjrer golfbilen min som vanlig fra v-besteforeldrene mine og til mitt hus. Kommer opp mot huset, og skal til og parkere. Kjrer opp en liten bakke, og bremser alltid litt p toppen av bakken fr jeg kjrer inn i "garasjen" og parkerer. Vel, i dag presset jeg ikke p bremsen, heller tvert imot, jeg trykke p gassen. Jeg og golfbilen fyker i hundre og helvette inn i en av stolpene. Alst, en av stolpene til garasjen, som takrenna er p. Jeg satt i golfbilen litt lamsltt, og forstr ikke helt hvordan dette skjedde. Gr inn i huset, forteller hva som har skjedd. Beth bryter ut i latter, og sier: "ja, jeg skjnte det var noe snt, huset rista skjnner du". Well, that's just perfect. Men hun ble ikke sur i det hele tatt. Hun ler egentlig bare av det.

Som en av mine beste venner her sa nr jeg fortalte han det: "You're just the perfect example of why women shouldn't drive".

Skal lre meg kjre snart, lover.

SKJERA?

Halla! Hvordan gr det?

Kom nettopp hjem fra kirken, har faktisk brukt 4 timer av dagen min i dag p hre om jesus, gud og den hellige nd(?). Skal i kirken imorgen ogs, og Tirsdag... og onsdag. Har det supert der da, s har absolutt ingen problemer med det. Og det gjr ikke s my nr dette er hva vi gjr i kirken:

Vi spiller bondesjakk ogs.

Har ikke s mye fortelle egentlig, kan legge med et par ting som har skjedd i det siste:

-Vi satt p en restaurant med folk fra kirken, og jeg satt ved siden av Karson, som hadde plaget meg hele dagen. S jeg satt og snakket med Karson, fr jeg snudde meg litt rundt og snakket med Daniel og Emily. Nr jeg snudde meg rundt igjen s var drikka mi borte, s jeg antok bare at Karson hadde tatt den, s jeg slo til han i siden.

Karson: What did you do that for?!?

Meg: Give me my drink back.

Karson: WHAT? I don't have your drink?

Meg: Well, who has it?

Daniel: I think they're just giving you refill, Nico.

Haha, ikke flaut i det hele tatt. Alle holdte p le seg ihjel. Og jeg kunne ikke annet enn le.

-Vi satt i kirken sndag kveld, og hadde nettopp satt oss ned igjen etter ha sttt en stund. Jeg fulgte ikke helt med, s satt meg ned, og s p presten som vanlig. La ikke helt merke til at alle satt med hodet byd fr Karson dunker til meg, og bare: Nico, we're praying.

Meg: OH, crap.

Karson begynner selvflgelig og le, og si et eller annet til Matthew eller Michael (tvillinger).

Matthew/Michael: Way to go, Nico.

Meg: Shut up.

Du vil virkelig ikke g glipp av en bnn, for alle ser at du sitter der oppreist, mens alle andre sitter med hodet byd.

- Var ogs en jente som spurte hvordan jeg kommuniserer med folk i Norge. Om telefonen min oversatt ogsnn. Ogs s jeg at jeg kunne ringe, og hun bare: oh okay, so you just talk english, and your phone translates it? I didn't know iPhones could do that. That's really cool. (facepalm)

-En gutt her om dagen: Guys, she's from Norwegia. Isn't that cool?

-This is Nico, she has a pet reindeer. SAY WHAT?

-Gutt: Do you like have Facebook, Twitter and Instagram?

Meg: Yes, we do.

Gutt: Really?! Do you know what an Iphone is?

Meg: Yes, I have one.

Gutt: HEY GUYS! SHE HAS AN IPHONE!

-So what do y'all speak back there? Like northpolian or something?

-Do you ride a polar bear to school?

Meg: Yes, i do.

gutt: THAT'S JUST SO COOL.

Meg: Really? Of course i con't ride a polar bear to school.








HOWDY YALL

Frst av alt: vi knuste Huntsville i fotballkampen i dag, 42-12! Greenbrier PANTHERS!

Som sagt var jeg p fotballkamp i dag. Dro frst i toget. toget er egentlig bare det at masse folk mtes fr kampen, spiller musikk,danser, synger og skriker og prver f opp stemninga fr kampen. Fr fol setter seg i bilene sine, og folk str bak p truckene, ogs kjrer vi til fotballkampen. Er typ 200 meter eller noe, haha. Er ikke s mange som egentlig flger med p kampen, mange folk er bare der for vre sammen med venner. Jeg skjnner jo ikke noe av fotball, og folk prver lre meg hver kamp, men det er s vanskelig! Fant faktisk ut at Blake E ikke kan noe om fotball han heller, og han er fdt og oppvokst her. Flte meg litt bedre etter det.

Etter kampen dro vi til IHOP, vi var en hel gjeng med folk. Ca 30 stk tenker jeg. S vi satt bare og snakket og hadde det kjempe morsomt! Elsker dager som dette! Ble kanskje litt sent da, s hper jeg ikke fr s veldig problemer med det imorgen. Satser p at det gr bra!


Eneste bildet jeg tok i dag. Dette er alts "toget", jeg var ca i midten, og det var masse biler foran som jeg ikke fikk med.

COWBOYS AND INDIANS

I dag var det "dress-up" dag p skolen. Du kunne velge mellom indianer eller cowboy. Jeg gikk for cowboy, eller cowgirl om du vil. Vertsmor prvde f meg til ta p et par bootcut jeans (slengbukser), not gonna happen missy. Synes egentlig at det er veldig gy med dager som denne! Burde f noe snt i Norge, men ingen ville vel kledd seg ut...

Skal p fotballkamp i dag,s m gjre meg klar til det. Tenkte bare jeg skulle oppdatere raskt. Slenger med et par bilder.



Yannik, Marley, Austin, meg


HEI

Hei, lovte en oppdatering, s her kommer den: Har vrt i kirken i dag, jeg elsker virkelig kirken, og det er ikke noe som hjemme. Idag lekte vi en lek ogs, holdte p le meg ihjel. Minnet egentig litt om hermeleken, men ikke helt.

Imorgen har jeg engelsk presentasjon p skolen, gruer meg veldig til st foran klassen og fremfre. Ordner seg sikkert da. Fredag er det fotballkamp, s fifth quarter med kirken, det er egentlig bare det at vi mtes etter kampen og bare er sammen, og spiser... Lrdag er det fotballkamp p UCA (University of Central Arkansas), s Bursdag til Hannah. Sndag er det kirken p morgenen, ogs finner vi nok p noe p kvelden.

PARADEEE

Hei! Sorry for lite blogging, men det er bare det at jeg ikke har tid. Jeg kommer hjem fra skoen rundt fire, gjr litt lekser, spiser, gjr enda mer lekser. Ogs har jeg prver nesten hver dag, s det er rett og slett ikke tid. I dag dro jeg i tillegg og s p en parade, var morsomt. Dro egentlig mest for se vennene mine i korpset. Korps er skikkelig stort her, og jeg har masse venner der! Tok ikke noe srlig med bilder, men stjeler noen fra en venn p facebook, haha. Alt for dere.

Hunter!

Corey og Hunter, Drummajors!

Justin

S lp Hunter og skiftet midt i paraden, neida, kddaaaa! Dette er Hayden!


Hun med det brune hret er Hannah.

Nate er bakerst.

Nate, ryan - s aner jeg ikke resten.

Jill!



Dakotah, som gjemmer seg bak "hvaennnhanspiller"



Haydeeen

Hunter



Dro til paraden med foreldra til tvillingene, faren er pastoren i kirken, s kjenner de litt. Hayden og Hunter er veldig like, s hadde en del problemer i frsten! N ser jeg lett forskjell. De er begge VELDIG musikalske, har vrt med i x-factor, begge spiller en rekke instrumenter og er skikkelig flinke til synge. Fler meg bra nr vi synger i bilen, virkelig.

Imorgen skal jeg i kirken, skal prve oppdatere noe, men lover ikke noe...

og fr jeg avslutter helt: Siden det fortsatt i teorien er 18.september her, s betyr det at Stine fortsatt har bursdag her! S GRATULERER MED DAGEN, igjen! savner deg:(

Mississippi

Jeg er for yeblikket i Mississippi, skal si hadet til vertsfaren min fr han drar til Afghanistan. Mtte han for frste gang i gr, og han er kjempe hyggelig! Skal snart ut shoppe, mens de tar ungene p stranda, orker ikke bade, er kaldt! Det er ca 25 grader her n, men er meldt litt over 30 grader utover dagen. Klokken er halv ti n, s blir nok bedre! Bor i et skikkelig stt hus rett ved stranda, elsker det! Lover ta masse bilder her, vre litt flinkere enn jeg var i Illinois.

Vertsfar fortalte i gr at det var 65 fra arkansas som drar til Afghanistan, 7 av de har allerede ftt "Dear John" brev! Alts at kona forlater dem! Og de har bare vrt her i 5 uker. Lurer p hvor mange som har noen komme tilbake til nr de har vrt i afghanistan i et r..

Er p ipaden, s fr ikke lagt ut bilder, men skal se om jeg fr tatt noen i dag som jeg kan legge ut! Sorry

Jeg savner

Folk spr meg alltid hva jeg savner mest med norge og livet mitt der. Jeg klarer ikke si hva jeg savner mest, fordi jeg savner s mye. Har en periode n hvor jeg savner alle veldig mye, vet ikke hvorfor. Men tenkte jeg skulle lage en liste over de tingene jeg savner mest akkurat n.

Jeg savner:

- le med mamma, den uforstelige humoren vr.

- ha alle de bisarre samtalene med jentene.

- ordne seg med verdens beste jenter fr vi skulle ut.

- kjre bil med mamma, .

- ha latterkrampene med jentene.

- jobbe, jeg savner paviljongen.

- bare sitte og snakke med Stine

- krangle med marto.

- suse over fartsdumpene hver dag fordi jeg er sent ute.

- le av ingenting

- g p St.Olav

- komme til mormor og morfar, og bare sitte der og snakke

- spise mormors pannekaker

- se Bill komme lpende mot meg. Hvil i fred, kjre.

- bli ertet av onkel, for et eller annet dumt.

Mye av dette virker nok teit for dere, men det er virkelig de sm tingene som betyr mye. Var faktisk veldig vanskelig skrive denne lista, ikke fordi jeg ikke visste hva jeg savner, men det sette ord p det. Jeg liker livet mitt her, misforst meg rett. Men Norge er alltid med meg, uansett hvor i verden jeg er.



Bill, verdens fineste, beste og dummeste hund. Men min hund.









Biologi, og andre ting

Hei, skulle egentlig ha vd p biologiprve n, men finner alle unnskyldninger for ikke gjre det. Til og med blogging er mer spennende. Har sykt mye prver her. Fredag hadde jeg to prver, mandag hadde jeg to, idag hadde jeg en og imorgen har jeg en. P torsdag setter vi snuta mot missisippi for si hadet (og hilse) p Jeremy for siste gang (og frste) fr han bli sendt til Afghanistan. Skal bo rett ved stranda! Gleder meg masse!

Har ogs blitt veldig komfortabel med denne familien, fler jeg har kjent de hele livet. Jeg gr bare rett inn hos Brenda og Mike (v-besteforeldre), slenger meg ned i sofaen og snakker hull i hodet p alle rundt meg. Har mye si skjnner dere. Siden sist har jge:

-Begynt g i kirken med Mike og Brenda, hver onsdag og hver sndag.

-Hatt masse, masse prver.

-Strket i Biologi (....)

-Ftt A i Us History

-Spist masse drittmat (har gtt NED i vekt da?)

-Blitt ambassadr for Austin p skolen. HAHA, hvem setter utvekslingsstudenten som ambassadr?

-Funnet navnet mitt der man stemmer p Homecoming-Queen, vinner aldri i livet, men morsomt uansett da.

-Shoppet

-Lekser

-Lekser

-Lekser

-Cruiset rundt i golfbilen

-Vrt i Little Rock, i bursdag til Dakotah.

-Ftt motorstopp med golfbilen, gikk ned og hentet Mike, han bare vridde p nkkelen og den startet. Jeg er overbevist om at han har magiske krefter.

Har s ufattelig spennende dager, blir helt sliten. Oppdaterer imorgen, lover!


Motorstopp......


Er redd for at dere skal glemme hvordan jeg ser ut :-)

11.09.2012

HEI!



Har ikke skjedd mye. Skal oppdatere dere p noen smting etterp. N skal jeg hente Austin p flyplassen, en utvekslingsstudent fra Taiwan som skal bo hos V-besteforeldrene mine. Men kan vise dere en video historielreren viste oss i timen i stad. Min type humor.

http://www.youtube.com/watch?v=yxenUzZPFiQ

Les mer i arkivet April 2013 Mars 2013 Februar 2013