PROM DEL 1

Hei alle!

Prom var forrige lørdag, altså lørdag 20. april. Dett har vært en av de dagene jeg har sett frem til lenge, og den levde opp til forventingene. Det var kjempe gøy, alle danset og hadde det gøy. Jeg begynte dagen med å dra til frisøren klokken 11, det var helt fiasko. Sminken min var bra, men håret mitt så ut som et fuglerede. Jeg og Beth så litt bekymret på hverandre, men bestemte oss for og betale, også kunne Beth ordne håret mitt. Jeg elsket det. Beth er kjempe flink til å ordne hår. 

Klokken 4 kom Hayden over og tok bilder, Austin og hans date var også der. Var veldig koselig, hele familien var der også! De alle skulle ha bilder. Etter å ha tatt bilder her dro vi til Conway, på et college som heter Hendrix for å ta bilder med hele gruppen vår. Vi var 6 par + Joe. Etter og ha tatt bider der gikk turen vidre til Hayden og Hunters hus for å spise middag. Var kjempe godt! Etter og ha tilbringt litt tid der dro vi vidre til selve Prom som varte til 23.00. Etter prom var det tid for After Prom Party, skolen hadde leid en bowlinghall! Dette varte til klokken 01.00 og etter dette avsluttet vi kvelden hos Hayden og Hunter med en film og mat! 

Alt i alt var prom kjempe bra, var veldig gøy! Og et minne jeg vil ha for alltid.



Nettet er veldig tregt akkurat nå, så må nesten vente med bilder. 






WELCOME TO ARKANSAS

Jeg fant nettopp ut at jeg ikke har vist dere byen min, eller noe. Og jeg har jo bodd her i 8 måneder. Så tenkte jeg skulle ta dere med på en liten tour. 

Vi begynner enkelt, Dette er USA:

Og det er her du finner Arkansas:



 

Her finner du Arkasas Razorbacks, eller Hogs om du vil:

Let's call the Hogs, "Woo pig sooie!"

Når vi er inne på the Hogs, så må vi lære oss kampsangen dems også:

Hit that line! Hit that line!

Keep on going! Take that ball right down the field!

Give a cheer. Rah! Rah!

Never fear. Rah! Rah!

Arkansas will never yield!

On your toes, Razorbacks, to the finish,

Carry on with all your might!

For its A-R-K-A-N-S-A-S for Arkansas!

Fight! Fight! Fi-i-i-ight!

Du finner også folk som dette:




Men du blir så vandt til de. Og nei, jeg har ikke en venn som er Recneck.

I Arkansas finner også du småbyen Greenbrier:

 

Dette er hvor jeg bor:



 Dette er skolen min:



Kirken jeg går i heter Greenbrier Church of the Nazarene. Skal fortelle dere mer om denne grenen av kristendommen senere, for jeg er ganske sikker på at det ikke er mange som har hørt om den. Men jeg kna legge med en video av Hayden og Hunter som synger:

 

 

Livet mitt består så og si bare av skole, venner og kirke. Så ikke veldig spennende. Skal ta dere med på en ny tour snart, da skal jeg ta dere med gjennom Greenbrier sentrum. Må bare finne ut hvor det er hen først...

HJELP

Hei. Har jeg ikke vært flink til a blogge? Joda, mamma, du bør være stolt nå. 

Uansett, jeg trenger deres hjelp, vi skal ha en graduation ting i kirken, og vi skal alle dekorere et bord som representerer deg og livet ditt. Noen tips til hva jeg kan ha der? Hadde tenkt og ha et norskt flagg, (mamma, hadde blitt veldig glad om du sendte et), et amerikansk flagg, Lilla Kanin, også må vi ha et babybilde og et bilde av oss selv som er tatt nå nylig. Noen som vil hjelpe meg? Hadde satt veldig pris på det.

Kommer til å være en ganske stor greie, og det er jo veldig spesielt med graduation her, så det blir bra. Vi får utdelt cap&gown på skolen 12. april, også er graduation 17.mai. Før graduation har vi et par andre ting vi må delta på, som en seremoni der de deler ut stipend ogsånn, og en kristen greie. Den kristne greien er selvfølgelig ikke obligatorisk, men med tanke på at det er Haydens far som skal snakke på den i år tenker jeg at jeg kommer til å dra.

Nå, kom med ideer! Blir veldig glad for de!




Må jo nesten legge med litt bilder som ikke har noe med saken å gjøre.

BITTERSWEET

Nevnte så vidt i forrige innlegg at jeg ikke vet hva jeg skal føle om graduation, sommerferie, eller det og i hele tatt sette snuten mot det kalde nord igjen. Dette har vært livet mitt i et år, og det føles litt som om jeg alltid har vært her. Misforstå meg rett, jeg savner Norge, men det er veldig mye vanskeligere å forlate denne småbyen enn det var å forlate Norge i fjor sommer. Jeg visste at jeg ville ville komme tilbake etter et år her. Nå er alt mer usikkert, jeg vet ikke når jeg vil komme tilbake, eller i det hele tatt om jeg kommer tilbake. Det er alt så usikkert, og det gjør meg så usikker. 

I fjor på denne tiden visste jeg ikke hvor jeg skulle bo, jeg visste ikke hvor jeg skulle tibringe dette året. Jeg hadde ingen anelse om at denne familien fantes, en familie som har blitt som min egen familie. En familie som vil ha en helt spesiell plass i mitt hjerte. Eller hva med denne småbyen. I førsten av mai i fjor fikk jeg vite at jeg skulle bo i Greenbrier, Arkansas, en by med 3000 innbyggere. Jeg var i sjokktilstand, uten tvil. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. For å være helt ærlig visste jeg ikke hvor Arkansas var. Jeg visste at det måtte være i sør, det var jo det jeg hadde søkt på, så det måtte bare være der. 

Tiden kom for den første skype-samtalen med vertsfamilien, en vertsfamilie jeg trodde jeg kjente når jeg kom hit. Men så feil kan du ta. Det var tre røffe uker før jeg flyttet inn i denne familien som jeg bor i nå. Jeg kunne ikke vært heldigere med familien. Jeg har fått en søster, en eldre søster. Min vertsmor har aldri vært som min vertsmor, hun er som min søster. Som jeg er veldig glad i, og jeg vet at jeg kommer til å savne henne så velidg. Også resten av familien, jeg vil ikke tenke på det.

Jeg hadde jo også tidlig bestemt meg for at jeg ikke skulle få kjæreste her, det endret seg. Jeg vet ikke hva som skjer om noen måneder, men jeg vet at jeg kommer til å savne han, han har vært min beste venn, min største støttespiller. Han har hjulpet meg gjennom de tøffe tidene, og jeg vil alltid ha de gode minnene med han. Jeg har hørt hvor dum jeg er som ble sammen med noen her, og han har hørt det samme. Men vi har holdt sammen, og ting er kanskje litt annerledes her enn hva det er i Norge, men det ordner seg. 

Det er så annerledes her, men samtidig så er det så mye likt. Det er en annen kultur, men det er hva jeg har levd med det siste året. Fra uvisstheten i fjor, til usikkerheten nå.

Jeg er redd. Jeg er redd for hva som vil skje. Jeg er redd for at jeg aldri vil se dette steded igjen. Jeg er redd jeg aldri vil se denne familien igjen. Jeg er redd jeg aldri vil se mine venner igjen. Jeg er redd. Og jeg klarer ikke forklare. 

 

 

HVA SKJER

Hei, kom nettopp hjem fra skolen, og sitter barnevakt for Blair. Så siden jeg ikke har noe bedre å gjøre nå, så tenkte jeg at jeg skulle blogge. Ja, som jeg har sagt tidligere har det ikke skjedd så mye her. Litt småting da, skolen setter opp en musikal nå, Charlie Brown, noen som husker dette? Med snoopy og den gule fuglen ogsånn. Prom er snart, nærmere sagt, 20.april. Det blir bra! Vi skal først over til Hayden også skal vi spise middag der, er ca 20 stk i min Prom-gruppe. Temaet for prom er maskerade ball, så må finne meg en maske jeg kan ha også. 

Til helgen er det påske, noe jeg ser frem til. Påsken er det største som skjer i kirken her, og alle snakker veldig mye om det. Er vist en veldig kul gudstjeneste, Steve (presten) har ødelagt brudekjoler ogmasse sånt tidligere, så lurer på hva han har funnet på i år. Ikke bare er det påske, pappa kommer hit denne fredagen. Skal bli fint å ha noe kjent og norskt her. Pappa blir her til mandag 1.April. 

Ellers har jeg bare 26 skoledager igjen på GHS, er veldig blandede følelser om det. Og jeg vet ikke egentlig helt hva jeg skal føle om det. Er veldig trist og være ferdig, føles ut som om dette har vært skolen jeg alltid har vært på, og nå skal jeg bare dra. Vi får utdelt cap/gown på skolen nå om noen uker, da blir alt mye mer virkelig. Det er ikke lenge til jeg går opp på scenen 17.mai, i cap & gown og mottar mitt vitnemål fra GHS. For fullført High School her i Greenbrier, Arkansas. Det er rart det.


Vil bare vise dere hvor stor Ungdomsgruppa i kirken er. 10 poeng til deg om du finner meg!

Kommer med mer senere!

 

HEISAN SVEISAN

Mamma klager noe helt sykt på at jeg ikke blogger, så her mamma. Dette er for deg:

I det siste har det skjedd veldig lite, men kan jo ramse opp litt hva som har skjedd;

-har gjort masse lekser

-er ferdig med tredje "9 weeks" på skolen, det vil si at jeg bare har 9 uker igjen på skolen.

-har fått kyssesyken.

-Har ca 30 skoledager igjen på Amerikansk High School.

-Har sovet.

-Vært og gått tur i skogen noen ganger.

-Dro til Little Rock med rådgiveren på skolen, Emma og Nicolle.

-Har spring break nå.

-Har sovet enda mer.

-Shoppet.

-Kjørt bil.

-Har funnet ut at livet mitt her er like spennede som veggen. Er ikke engang verdt å blogge om.

Skulle skrevet mer, men for å være helt ærlig, er det ikke noe mer å skrive om. Og vær vennlig å overse de gramatiske feilene i dette innlegget. Takk.


Petit Jean!



Norsken miiiiin


Og jentene har vårt med i en Pageant!

De to eldste jentene fikk adreplass i sine klasser, og lille brighton vant sin klasse!

(PS mamma; Kan du hjelpe meg med norsk? Jeg tror jeg har noen gramatiske feil her) 

DØDSKULT

Hei sann, har ikke vært helt flink til og oppdatere bloggen, men har hatt så mye skolearbeid i det siste. Har en presentasjon imorgen, og en oppgave jeg må levere inn. Har ikke den beste holdningen til skole heller akkuart nå, er så lei. Uansett, har ikke skjedd mye her i det siste, fant ut at Valentines er veldig stort her da. Var morsomt, og alle gikk rundt med bamser ogsånn de hadde fått av kjæresten på skolen. På fredag så drar jeg til Oklahoma med kirken, så ingen skole på fredag! Wiii, har vel forsåvidt ikke skole neste mandag, tirsadh eller onsdag heller da, men det er en annen sak. Du må jo bare elske Senior Skip-day, som er mandag, også har seniorene fri tirsdag og onsdag grunnet at juniorene har prøve! 

Har vært syk den siste tiden, så var hjemme fra skolen på torsdag, men er litt bedre nå. Er veldig mye stress med og være borte fra skolen, du ma ha medling fra legen om det ikke skal regnes som skulk, og du kan jo bare ha seks fraværsdager før et blir ISS (in-school-suspension), så må jo passe på det også. Er litt usikker på om jeg skal delta på senior Skip-day, men jeg må jo ha med meg den ordentlige amerikanske opplevelsen. Tror ikke vertsmor bryr seg om jeg skulker heller, haha.

Har ikke så mye og si, annet enn at jeg savner dere der hjemme veldig akkurat nå. Gleder meg til sommeren nå! Men samtidig vil jeg ikke dra, føler meg som dette:

Og ja, den presentasjonen kommer ikke til å skje imorgen, klokken er 22:23 og jeg har ikke begynt... "I throw my hands up in the air sometimes sayin',AYOO I'll take a zero" ja, nemlig.

 

 

EXCHANGE IS CHANGE

Var en av utvekslinsstudentene som skrev denne i statusen sin idag, så måtte bare dele den med dere:

"Exchange is change. 
Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colourful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change. 
Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything. 
Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way. 
Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it. 
Exchange is learning to trust. Trust people, who, at first, are only names. Trust, that you have the strength to endure a year on your own, endure a year of being apart from everything that mattered to you before. Trust that you will have friends.Trust that everything's going to be alright. And it is seeing this trust being justified. 
Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you're here and not back home. About how it's going to be like once you come back home. About who's hanging out where this weekend. At first who's inviting you at all. And in the end where you're supposed to go, when you're invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Thinking about what's right and what's wrong. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due. About whether you should go home after school, or hang out at someone's place until midnight. Someone you didn't even know a few months ago. And about what the hell that guy just said. 
Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you're an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren't worth your giving a damn. Those people you ignore. And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends.
Exchange is music. New music, weird music, cool music, music you will remember all your life as the soundtrack of your exchange. Music that will make you cry because all those lyrics express exactly how you feel, so far away. Music that will make you feel like you could take on the whole world. 
Exchange is uncomfortable. It's feeling out of place, like a fifth wheel. It's talking to people you don't like. It's trying to be nice all the time. It's cold, freezing cold. It's homesickness, it's awkward silence and its feeling guilty because you didn't talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype. 
Exchange is great. It's feeling the connection between you and your host parents grow. It's knowing in which cupboard the peanut butter is. It's meeting people from all over the world. It's having a place to stay in almost every country of the world. It's getting 5 new families. One of them being a huge group of the most awesome teenagers in the world. It's cooking food from your home country and not messing up. It's seeing beautiful landscapes that you never knew existed. 
Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other. 
Exchange is falling in love. With this amazing, wild, beautiful country. And with your home country. 
Exchange is frustrating. Things you can't do, things you don't understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say. 
Exchange is understanding. Exchange is unbelievable. Exchange is not a year in your life. It's a life in one year. 
Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be.
Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it's also the worst. Without a doubt. 
Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand. 
Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they're from. That there is great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole year. And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it's trying to explain that to your parents. Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It's a turmoil of every emotion possible. 

Exchange is everything. And exchange is something you can't understand unless you've been through it."

Jeg tror denne snakker for endel utvekslingsstudenter verden over.

MORSDAG

Vil begynne med å gratulere Mamma med Morsdagen i dag. Verdens beste mamma! Savner deg veldig, og gleder meg til mai når du kommer hit. Da skal vi cruise rundt i denne småbyen, blir kjempe bra! Håper du har kost deg masse i dag. Veldig glad i deg!  Vil også gratulere mormor med morsdagen, selvom hun ikke kunne være her i år for å feire det med oss. Savner deg veldig Mormor, men jeg vet at du har det bra der du er nå. Glad i deg!



MAMIIIII

Også er det en til jeg gjerne vil gratulere, og det er min kjære morfar som hadde bursdag i går, den 9. februar! Savner deg masse, kjempe glad i deg! Og jeg håper du koste deg masse på dagen din.

-Skal oppdatere senere! Over og ut.

UNØDVENDIG

HEI

Har ikke skjedd så veldig mye her, så har ikke hatt noen veldig stor grunn til å oppdatere bloggen. Har skjedd noen småting da:

-Tirsdag var det Tornado Warning her, men vi fikk ikke noe tornado. Det bare blåste noe helt sykt og regna også hadde vi "thunderstorm".

-Jeg kan nå alle 44 presidentene i rekkefølge, ja, i rekkefølge. Det er så utrolig unødvendig.

-SUPER BOWL, enda en unnskylding til å spise. Og jeg spør meg selv hvorfor jeg har lagt på meg. Men uansett, reklamene var bra. Kampen var sikkert bra den også, var mellom Ravens og 49ers. Vet ikke så veldig mye mer enn det. Bryr meg ikke så veldig heller egentlig. Vi hadde på oss pysj da, så det var eneste grunnen til at jeg dro dit. 

-Har fått hjemreise dato... vet ikke helt hva jeg føler om dette enda.

-Har fått regninga for graduation tinga, tror det er bra at jeg bare skal gjøre det en gang....

I den nærmeste fremtid skal jeg på enda en kirkeleir ting, den er første helga i mars. Denne gangen drar vi til Oklahoma, er med alle kirkene rundt i distriktet her. Og Hayden og Hunter ble spurt om de kunne synge, og lede all musikken der. 


Super Bowl cupcakes


PYSHHHHHH, og slapp av mamma, jeg hadde ikke på meg de tøflene.

EDIT: Er det noen som vil kjøpe dopapir? Jeg kan hooke dere opp med noen (mamma). Bare ta kontakt! :)

BUCKETLIST

Ikke noe å blogge om, så legger med noen av punktene på min bucketlist.




















Talk to y'all later.

NORGE VS USA del2

 

Snacks, snacktime. Do you want some snacks? Snacks består for det meste av kjeks, potetgull, gulrøtter, mat i seg selv, bare i en mindre dose. Er seriøst bare en unnskyldning for å spise mer. Amerikanere <3 

Klesstilen her består av slengbukser, Camo-mønster, Bling-bling bak på buksene, cowboy boots. Får litt vondt i øya noen gnager når du ser noen her altså, men begynner å bli vandt til de. Og jeg kommer aldri til å bruke slengbukser, eller camo-mønster, eller noe av det andre! 

Folk er veldig falske her, og veldig two-faced. Eller, de fleste jentene på skolen er det. Er skikkelig irriterende, blir helt satt ut noen ganger. De later som de er bestevenner, også går de og snakker dritt om hverandre til alle andre. Men nekter for det ovenfor den andre personen. Er mye drama her, mildt sagt.

Bort i fra det faktum at lærerene har sitt eget klasserom her, du kaller lærerene for Mr/Mrs/Ms, du må ha "hallpass" for å befinne deg i gangene i skoletiden, det er mye lekser og du blir behandla som en liten unge. Så er skolen ganske lik som hjemme. Bare veldig forskjellig på sammet tid. Og jeg må jo ikke glemme Drug Testing.

Vi spiser mye færre måltider her, maks tre om dagen. Tok litt tid før jeg ble vandt til det, men går bra nå. Spiser bare ikke med en gang jeg kommer hjem fra skolen, spiser rundt 5-6 tiden, også legger jo ungene seg klokken 8:00, så er jo ikke noe vits i og spise en gang til. Har lagt på meg da, merkelig. Eller ikke, spiser alt for mye drittmat. 

Kommer tilbake med mer senere.



-Nicoline

 

 

DAGEN IDAG

Idag har vært en rar dag, mye som har skjedd på en gang. Begynte dag som vanlig, stod opp gjorde meg klar, og dro på skolen, litt tidligere enn vanlig. Klokken 07:30 var en hel gjeng av ungdommer, lærere og andre folk samlet i skolegården, for i går kom den tunge beskjeden om at en dame her i Greenbrier ar tapt kampen mot brystkreften. Hun har et par uker igjen, og hun har to barn. En jente på High School og en sønn på Middle School. Er helt fantastisk og se hvordan et lite samfunn kan komme sammen i en tung tid. I morgen er det "Pink out" på skolen, så alle har på seg rosa. Vel, uansett vi går videre.

Skolen begynte som vanlig, sov meg gjennom mattetimen, og kom meg til engelsktimen. Fem minutter inn i timen kommer det over høytalerne: "Ms. Will, may we have Nicoline Jensen to the office, please?" Ms. Will svarte som alltid: Yes, ma'am. She's on her way". Fikk tatt på meg en av de fine oransje vestene og gikk nedover gangen. Skal ærlig innrømme at jeg var litt irritert, for jeg trodde det var noe Hayden hadde stelt i stand. Han er jo Office-Aid den timen. Men neida. Kom meg til kontoret, og kontordamen kom bort til meg og sa: "Have you taken a Drug Test before?" Jeg svarte: "No ma'am. I have not." Så hun fortalte meg hvor jeg skulle gå, og sendte meg avgårde. Jeg var nemlig en av de heldige som skulle ta Drug Test i dag. De velger ut noen random folk noen ganger som må ta det. Hvor random det er kan jo diskuteres. 

Kom meg til der testen skule taes, med litt hjelp fra noen som var på vei tilbake til klassen. Så måtte vi sitte i en gang, drikke vann hele tiden, og så og si løpe rundt i gangen så vi måtte på do. Helt latterlig. Plutselig kom det over høytalerene: "GOOOD morning GHS, if everyone would please stand for the pledge." Alle stoppet opp, snudde seg mot flagget og bare: "I pledge allegiance to the flag of the United States of America. And to the republic, for which it stands, one nation, under God, indivisible, with liberty and justice for all" Også, "You may be seated." Vi forstatte bare og sprinte rundt i gangen der vi. 

Alle vet vel hva en Drug Test går ut på, så jeg trenger ikke gå inn på det? Er jo veldig enkelt, du må tisse i en kopp. Joda, så jeg fikk testen overstått, og gikk tilbake til klassen. Resten av skoledagen var helt normal. 

Når Beth hentet meg pa skolen, var en av de første tingene hun: Brenna has the flu. Så vi må alle gå på medisiner for at den to måneder gamle babyen ikke får det også, vel jeg fikk flytende medisin, og mamma vet jo at jeg ikke er helt flink med det. Tok ca fem min etter at jeg hadde tatt det, og jeg hang over do og kastet opp. Fantastisk. Skal få det i pilleform i morgen. Så dagen i dag har vært innholdsrik. Jo en ting til, jeg og Emma skal ha sleepover hos en av rådgiverne neste helg tror jeg! haha, hun elsker oss.

Over og ut / Nicoline


#prayforLauraKing

æsj

TILBAKE

Etter og ha tilbringt et par dager i USA begynner ting og komme seg. Er tilbake i gamle rutiner. Står opp og ordner meg om morgenen, var passe fornøyd når det var pysjamas dag på skolen på fredag. Første dagen jeg var tilbake. Så hele skolen var kledd i sine fine pysjamaser. Skulle virkelig hatt noe sånt i Norge. Ser egentlig litt dumt ut da, spesielt når jeg hadde frisørtime rett etter skolen. Har klippet av ca 10 cm av håret mitt, er litt uvant, mne håret mitt ser ganske mye friskere ut. Ikke så veldig slitt på en måte. 

Idag skal jeg til Little Rock for å feire bursdagen til faren til Hayden. Vi skal bare ut og spise tror jeg. Blir nok koselig! Imorgen skal jeg i kriken igjen, skal bli bra og se alle folkene der igjen. Og spise dounts, vi har donuts på søndagsskolen. Hver søndag. Er ikke rart jeg har lagt på meg vet du. 

Uansett, har det veldig bra her nå. Og det var veldig deilig og komme seg tilbake.

Over og ut!



slenger med at bilde av den søte hunden som venter på meg hjemme i Norge.

-Nicoline

 

HJEMREISEN

Nå sitter jeg trygt i USA etter en lang reise tilbake. Reiste fra norge natt til onsdag 9. Januar, kom frem i på torsdag 10. Januar. Var en veldig lang reise, med en ventetid på hele 8 timer i London. Jeg gadd ikke og sitte på flyplassen hele denne tiden, så tok like så greit undergrunnen til London, og shoppet på Oxford Street. Var egentlig en veldig bra måte og bruke tiden sin på! 

Tiden min i Norge nå var kort, og det var så deilig og få sett så mange kjente fjes igjen. Var blandede følelser når jeg forlot Norge onsdags morgen. En del av meg ville tilbake til USA, mens en annen del bare ville bli hjemme. Jeg vet at det riktige var og dra tilbake, men var uansett tungt. Kommer til å savne alle sammen veldig mye, og jeg måtte på en måte si hadet en gang til.

 På flyplassen i Little Rock stod Mike, Brenda og Hayden og ventet på meg. Var så deilig å få se de igjen, har savnet de også. Er veldig dratt i to retninger for tiden, er en merkleig følelse. Jeg var så forvirret på flyplassen, jeg visste ikke om jeg skulle hjem, eller hjem? For det ble litt sånn, jeg har to forskjellige hjem. Jeg har norge, og familien min der. Og jeg har familien min i USA. Jeg tror nok at det kommer til å være litt sånn for alltid. Uansett hvor i verden jeg ender opp.

 -Nicoline


mamiiiii

 

NORGE VS. USA

Tenkte jeg skulle skrive litt om forskjellene på livet mitt i norge og i USA. Er en hel del forksjeller, mange småting egentlig, og orker ikke skrive alle de, så tar bare noen.Ikke noe sånt stort, men hver gang noen spør meg om hva jeg savner mest, utenom familie og venner er svaret alltid det samme: Frihet.

Frihet til å gjøre som jeg vil. Frihet til å komme seg rundt selv. Frihet. I USA er alt mye strengere, kan ha noe med det faktum at jeg bor i Bibelbeltet, men alt er ganske så strengt. Og om du ikke har bil selv, eller noen veldig gode venner som kan kjøre deg rundt; er du stuck i huset hele dagen. Du føler deg litt fanget noen ganger, vertsfamilien min kjører meg selvfølgelig rundt om det er sånn, men er grenser på hvor mye de må kjøre meg rundt. Jeg savner friheten.

I USA går jeg i kirken minst to ganger i uka, og da har jeg ikke regnet med søndagsskole. Men vet du hva? Jeg synes det er kjempe gøy i kirken. Ikke fordi jeg er skikkelig religiøs eller noe sånt, men fordi jeg har så mange venner der. Det er der grunnlaget mitt for mange av vennene mine er lagt. Jeg har mange venner i kirken, og kirken er absolutt ikke som hjemme. Det er ca 500 stk i kirken, og det er en ungdomsgruppe på over 50 stk. Kirken er på en måte et møtested, et sted der du møter venner. Alt er annerledes her. Første gang jeg gikk inn i kirken ble jeg ganske så overrasket når jeg så et trommesett og bassgitarer på scena. Er ganske annerledes her.

Alle kjører overalt. I norge har man noe som kalles kollektiv transport, savner det noe helt forferdelig. I USA kjører alle bil, men har liksom ikke lyst til å be folk hente meg hele tiden. Føler meg så trengende. Vil være så uavhenging som overhode mulig. Funker jo ikke når de ikke har en buss, i det hele tatt. Unntatt skolebusser da. Æsj.

Det er så billig i USA. De klager på at bensinen er så dyr nå, koster rundt 6 kr literen. Når det koster $20 foren topp blir de helt fra seg, og enda verre om det koster $40 for et par jeans. Er jo helt krise. Begynner å bli vandt til det nå da. Og jeg klager ikke på prisene, jeg liker det faktisk veldig bra.

Skal skrive om disse i neste innlegg, orker bare ikke mer akkurat nå:

-snacks

-klesstil

-folk

-skolen

-måltider

slenger med et par bilder også:




Her mamma:

UTVEKSLING, behind the scenes.

Jeg vil begynne med å unnskylde for dårlig oppdatering, men bestemte meg tidlig for at denne bloggen skulle være så positiv som mulig. Derfor har jeg vært litt fraværende, jeg hadde ikke lyst til å late som om alt var helt perfekt, når det ikke er det. Misforstå meg rett, jeg elsker meg i USA. Trives kjempe godt. Men det og vite at familien i norge har det veldig tungt, legger en demper på alt. Jeg har prøvd å leve livet i USA, men noe hadde jeg alltid med meg; tanken om at familien min ikke hadde det så bra. 

Utveksling er ikke bare en dans på roser. Det er tøft. Og du får prøvd styrken din på en annen måte, du vil virkelig finne ut hvor sterk du egentlig er. Det er mye tårer, uten tvil. Det er så mange ganger du skulle ønske du bare kunne knekke sammen, og gråte, for det er alt du trenger. Eller få en klem av de du elsker, emn de er så langt borte. Det og se din bestevennine sitte på skype, og fortelle om sitt liv, og gråte. Og alt du vil er å gi henne en klem, mens tårene renner og du forstår akkurat hvor langt ifra hverandre dere er. Mamma, det var så mange ganger jeg bare ville gi henne en klem, men oppfattet at jeg har en dataskjerm i veien, ikke bare det, det er 7400 km mellom oss. 

Du får smake på grusen når du er på utvekslig, du er et følelsesmessig vrak. Nei, du er følelsesmessig ustabil. Jeg tuller ikke. Du forstår hvor godt du har det i Norge, og tenker "Hvorfor i helvete dro jeg hit? Hvofor?" , men så har du de stundene hvor du forstår hvor mye du har lært og hvor mye du elsker livet ditt i statene. Jeg har fått en annen familie på endre siden av kloden, jeg har fått venner fra hele verden, jeg har sett en annen kultur, på en annen måte enn hva jeg ville sett som en vanlig turist. Jeg har fått erfaringer jeg vil dra nytte av senere i livet, jeg har bevist for meg selv at jeg kan være selvstendig. Jeg kan klare meg alene, jeg bare foretrekker og klare meg med venner og familie rundt meg.

Det er en sjanse du får en gang i livet, og jeg er glad jeg tok den. Jeg har noen fantastiske minner fra USA, og jeg vil alltid ha de med meg. Det er verdt alle tårene, alle break-downs og alle pengene. Jeg er så glad jeg tok en sjanse. En sjanse til å oppleve noe nytt. Jeg kan mye mer om USA, jeg kan si The Pledge of Alligiance uten og i det hele tatt tenke over det, jeg har sett en del av verden jeg ikke trodde jeg ville få se, jeg har fått venner i en annen verdensdel, jeg har vokst opp, jeg har lært meg å leve på en annen måte. Jeg kan si jeg har gjort noe. Og jeg gjorde det alene.

 

-Nicoline

HJEMME

Som mange vet befinner jeg meg for øyeblikket i gode, gamle Norge. Setter snuten tilbake til USA 9.januar, etter å ha tilbringt litt over en ukes tid her. Er veldig deilig å være litt hjemme, men er veldig klar for å komme meg til USA igjen. 

Dro fra USA 30.desember, og kom til norge på Nyttårsaften. Var absolutt ikke denne måten jeg ville komme hjem på, men noen ganger tar livet en annen retning enn hva du forventer. På lille julaften sovnet min kjære mormor stille inn etter en tid med sykdom.

I september 2012 ble mormor veldig syk. Det skulle jo ikke skje. Min mormor skulle ikke bli syk nå, ihvertfall ikke når jeg befant meg på andre siden av kloden, uten mulighet til å være med famlien min. Det ble mye skyping, snakking frem og tilbake, før jeg etter hvert tok valget om å dra hjem. 

Mormor var 72 år gammel, og tapte den harde kampen mot kreften. Men min mormor var så sterk, så inderlig sterk. Hun skulle ikke la det knuse henne, og mamma var med henne til siste stund. Hun var så nær min mamma. Mormor hadde en helt egen evne til å få oss jentene til å smile, skulle riktig nok ikke mer til enn hennes hjemmelagde pannekaker, eller karbonader. Hun hadde alltid noe godt på lur. Og om hun ikke hadde noe, var det bare å sette i gang og lage vafler. Bill likte de jo så godt. Bill var hennes kamerat, og tuslet alltid etter henne inn på kjøkkenet. Han visste at mormor ville gi han noe godt. Det var tungt for mormor etter at hennes kamerat gjennom 11 år døde i juli. 

Mormor har alltid vært en veldig viktig person for meg. Hun har alltid stilt opp for oss barnebarna, og det er rart og vite at hun ikke kommer til  lese dette innlegget. Hun leste alltid bloggen min. Hun passet alltid på at vi jentene hadde alt vi trengte, gjerne mer også. Etter den tunge barndommen hun gikk gjennom, ville hun så gjerne at vi skulle ha det bra. Det var sånn mormor var. Hun hadde meninger om alt, men også omsorg og kjærlighet for alle. Jeg er så glad i mormoren min, og hun lever videre i minnene og i hjertene våre. Hvil i fred kjære mormor. 

Eldbjørg Elisabeth Thorbjørnsen, f: 03.08.40 - d: 23.12.12

-Nicoline

MIN MAMMA

Jeg satt og så på noen bilder mamma sendte meg. Og jeg skal ikke lyve, jeg gråt. Det å se meg selv sitte ved siden av mamma, så lykkelig, så glad. Jeg skulle gitt alt for en klem fra min mamma nå. Alt. Den følelsen, den tryggheten. Jeg savner den så inderlig. Min mamma er en av de sterkeste personene jeg kjenner. Hun lar ingenting dra henne ned. Hun er min helt. Hun er min beste venn, og jeg vet at hun trenger meg nå, like mye som jeg trenger henne. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er avhengig av mamma. Ikke fordi hun gjør alt for meg, selv om hun gjør det også, men fordi hun betyr så uendelig mye for meg. 

Jeg skal fortelle dere om min mamma. Min mamma er så sterk, og jeg skulle ønske jeg kunne være som henne. Hun er min helt, og den jeg ser mest opp til. Hun er min beste venn, og jeg skal ikke gå inn på alle de morsomme, merkelige og underlige samtalene vi har hatt. Hun får meg til å le, og vi har hatt så mange latterkramper. Vi har så mange interne vitser som ingen noen gang vil forstå. Vi har så mange ting til felles, ting vi kan le av. Hver gang jeg er forbanna på mamma, er hun som regel helt ærlig og sier rett ut at jeg er tett i trynet, før hun begynner å le, jeg kan ikke annet enn å le med henne. Jeg savner matlagingen hennes, den er forferdelig. Om jeg noen gang inviterer deg over på middag med meg og mamma, si nei, det er mye mulig at du kommer til å bli satt i en merkelig situasjon i mellom alle vitsene og maten er ganske sikkert helt forferdelig. Mest sannsynlig frossen også.

Mamma har en egen evne til å se når noe er galt. Men hun vil ikke si noe, hun vil bare sende en melding, full av emojis, gjerne den dama i rød kjole som danser, den er favoritten hennes. Jeg trekker alltid litt på smilebåndet når jeg får den meldinga. Jeg savner å løpe om kamp med mamma for godplassen i sofaen. Jeg savner å våkne opp i sofaen, skremme dagslyset ut av mamma fordi hun har vært hjemme i to timer uten å legge merke til meg. Vil ikke engang tenke på hva som hadde skjedd om hun hadde satt seg på meg.

Jeg vet at mamma har det tøft nå, og jeg skulle så gjerne vært der og gitt henne en klem. Klaget på matlagingen hennes. Rotet i huset hennes. Gjort henne så forbanna at hun slår av TV og gjemmer trykkeren. Stjelt dataen hennes. Kommet hjem sent og plaget hennne når hun vil sove. Sendt henne bilder etter at jeg tryner med scooteren. Snakke høl i huet på henne når vi kjører bil. Jeg elsker å kjøre bil med mamma. 

Mamma, jeg elsker deg. Jeg savner deg så inderlig, og skulle gjort alt for en klem fra deg. 











 

 

THANKSGIVING

Thanksgiving er over, jeg hadde det supert. Spiste meg så sinnsykt mett, følte ikke for å spise de neste dagene for å være ærlig. Var en del familie på besøk, og en av de er fotograf, så han tok et parbilder av oss. Legger ut et par av de her.

HELE FAMILIEN


Mi Familia! Foran meg står Blair, Bennett står ved siden av henne. I armene til Beth er Brenna og i mine armer er Brighton.

Min Vertsmor, hun er kun 12 år eldre enn meg. Jeg kan ikke få fortalt dere hvor fantastisk den dama der er. Hun oppdrar 4 barn alene, med en mann i Afghanistan. Vi har blitt veldig nære, og hun er desidert en av de personene jeg ser opp til. 


The Bennett's. Austin (utvekslingsstudent), Mike, Brenda.


Brenda!



"awkward bilde av meg selv lol" ;););)

11/13/2012

Den 13. November 2012 kom lille Jeanee Brighton til verden. Hun kom 02.29 natt til tirsdag. Jeg kan ikke si jeg husker så mye av det, selvom jeg befant meg på rommet. Tar det litt senere, først litt bilder av prinsessen.





Og dette var hvorfor jeg ikke husker så mye:


Som mange vet tåler ikke jeg blod. Vel, jeg så blod. Og besvimte. Vanligvis når jeg besvimer så synker jeg bare sammen på gulvet, vel jeg bestemte meg for å ta en liten vri denne gangen. Se for dere et tre falle, japp, der har dere meg. Huet først ned i gulvet. Jeg husker ingenting. Som Brenda sa: "She didn't just pass out, she knocked herself out". For ja, jeg var borte. Jeg lå på magen, med ansitket boret ned i gulvet og hestehalen hengende den på siden. Det var ingen kontakt å få med meg på 2-3 minutter. Jeg ble blekere og blekere, og på dette tidspunktet hadde en ene sykepleieren som var på rommet trykket på panikkknappen. Sykepleiere stormet inn og prøvde å hjelpe. De fikk satt meg opp, jeg var fortsatt borte, og de fikk hentet isposer. Det var også en lege som kom, dette var da "babylegen" som trodde det var noe galt med Beth, neida, var bare utvekslingsstudenten som ikke våknet opp. Etter 2-3 min våknet jeg opp, men hadde absolutt ingen anelse om hvor jeg var, eneste jeg visste var at jeg var trøtt, og at jeg måtte spy. Takk Gud for at jeg snakket engelsk.

De fikk lagt en ispose på pannen min, og de prøve å snakke med meg. Den neste tiden var jeg stadig vekk inn og ut av bevissthet. De var veldig urolige for panna mi, for jeg hadde en stor kul i panna. Brenda la hånden sin under haka mi for å få en nærmere titt på kulen. Vel, hånden hennes ble fylt med blod. Jeg hadde et dypt kutt under haka, og det første legen sa var: "vi må sy". Som mange vet tåler jeg ikke dette heller. Så jeg begynte å gråte, og si at jeg ikke ville ha sting. De hørte på meg, og jeg ble stripset opp. Fire strips på haka, og blodet ville ikke slutte å komme. De fikk etterhvert flyttet meg bort i et hjørne, og de satt og passet på meg. Jeg fikk ikke lov til å sove. Husker ikke mye av kvelden da kan du si.

Dette høres veldig dramatisk ut, men er faktisk veldig morsomt! Bare tenk på treet, med et brak ligger jeg på bakken. Bare se for dere meg ligge på gulvet, med hestehalen stående opp. Bare se humoren i det, for det er veldig morsomt! Kom unna uten for store skader, har et kutt i haka, et par blåmerker i ansiktet, kjeven er litt vond og kneet mitt er hovent og blått. Men alt i alt, en morsom opplevelse!

 

 

HVA JEG IRRITERER MEG OVER, DEL 1

Etter og ha vært her en stund, bygger du opp tanker og meninger. Er så mye jeg irriterer meg over her, så tenkte jeg skulle lage en liste:

-Du blir behandlet som barn, men forventet å oppføre deg voksen. Altså, dette er ekstremt.

- Yes/No Ma'am/Sir, altså jeg har ikke problemer med å si Sir og Ma'am, men noen ganger blir det så falskt.

-KJØRER OVERALT

-Du får et helt hav med lekser, hver dag, som skal være ferdig dagen etter. Du får også karakterer på leksene dine!

-Gud er alt, vet ikke helt om jeg kan si det her med tanke på min situasjon akkurat nå, men det blir litt mye noen ganger.

-Skolen, så sinnsykt strengt.

-lol, no caption needed.

-Reklame på TV om Marijuana

-Kommer til å høres dumt ut; men doene. De er så rare.

-Sko inne.

-Spørre om å bli kjørt overalt. Er litt lettere nå, for nå er jeg som regel med noen som kan kjøre, men uansett.

- MATTE -> .5=0.5, bare den lille tingen der irriterer meg så sykt.

-Falske folk

-Hallpasses

 

okei, tar mer en annen dag, har så mye mer...

JEG ER TILBAKE

Hallo! Har endelig fått litt mot til å blogge. Er virkelig ikke mye som skjer her egentlig, men kan jo oppdatere litt uansett. Det er under to uker til Beth får Babyen (15.nov), og jeg skal være med henne inn på rommet. Så blir nok en opplevelse om hun må hente meg på skolen.. Skolen går veldig bra, og har A i alle fag unntatt matte, men er nesten på A der også. Får "progressreport" neste uke tror jeg, så kan oppdatere da.Greenbrier High School er ubeseiret i fotball denne sesongen og vi er i play offs, første kamp i play offs er denne fredagen. 

Det er også ganske kaldt her nå for tiden, ligger på rundt 10 grader på morgenen, men går opp mot 20 på dagen, så jeg overlever. 

Så dette er hva jeg har gjort i det siste:

HALLOWEEN



har også lært at det er dumt å hoppe denne veien. Dere har ingen anelse hvor hjelpesløs jeg følte meg når jeg hang der.

FOTBALL



Emily

MIDNIGHT RUN TO IHOP

også må jeg bare vise dere boret til vår Youth-pastor nå, haha:



WEEEE


TANKESPINN

Tankene mine fyker rundt i dag. Vet ikke helt hva jeg skal si, tenke eller gjøre. Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje. Jeg må bare skrive her for å få ut litt av det.

En venn av meg prøvde fredags kveld å begå selvmord, hun er 15 år gammel. Hun var to timer hjemmefra, klar for å heie frem fotballlaget til seier. Men i stedet tok hun 10 piller, piller hun i første omgang ikke skulle hatt tilgang til. Piller som holdte på å ta livet av henne. De fikk henne til sykehuset i tide, men det skremte meg. Er så hardt å forstå at jenta jeg satt og snakket med fredags morgen, jenta som var så glad den morgenen: prøvde å ta sitt eget liv. 

Som sagt, jeg vet ikke hva som vil skje. Hun er på sykehuset, men vil bli flyttet veldg snart, jeg vet ikke hvor hun skal. Jeg vet ikke om jeg noen gang får se denne jenta igjen. Jeg angrer så ille på at jeg ikke snakket mer med henne, jeg visste at hun hadde det tøft, men ikke at det var så ille. Jeg hadde ingen anelse. 

Ting som dette får deg til å åpne øynene dine. Se hva som betyr noe. Ta vare på hverandre folkens! Gi hverandre en stor klem, skulle ønske mer enn noe annet akkurat nå at jeg kunne ha mamma her, som kunne gitt meg en klem og fortalt meg at alt kom til å gå bra. Fortell folk hva de betyr for deg. Fortell de at du er glad i de. De fortjener å høre det, de trenger det. Det gikk bra denne gangen, men er ikke sikkert vi er like heldige neste gang. 

Kommer sterkere tilbake en annen dag, bare gi meg litt tid til å fordøye dette. 

 

SÅNN HALVVEIS

Hei. Skal svare på spørsmålsrunden så fort jeg får inn noen flere spørsmål, gidder ikke svare på 4 stk. Har ikke skjedd mye siden sist. Har vært på fotballkamp, vi kledde oss i rosa for å støtte brystkreft. Og Greenbrier er fortsatt ubeseiret! WEE. Spennende liv, virkelig. 


Michael


Meg, Landon (mest selvironiske fyren jeg noen gang har møtt, kjempe morsom), Yannik.


Corey. Han er en "drummajor", derav klærne.


Yannik <3 <3 <3 Tyske utvekslingsstudenten, helt klart min beste venn her.


PINK STUDENTSECTION

og en ting til, har fått meg nytt kjøretøy:


pass deg nå, kommer i hundre og helvete den her.

The only thing that really bothers me right now is that I think y'all are fixin' to forget about me. No fun at all.




 

 

HOW DO YOU KNOW?

I am an exchange student. How do you know what is a dream if you never accomplished one. How do you know what is an adventure if you never took part in one. How do you know what is anguish if you never said goodbye to your family and friends with your eyes full of tears. How do you know what is being desperate, if you never arrived in a place alone and could not understand a word of what everyone else was saying. How do you know what is diversity if you never lived under the same roof with people from all over the world? How do you know what is tolerance, if you never had to get used to something different even if you didn?t like it. How do you know what is autonomy, if you never had the chance to decide something by yourself? How do you know what it means to grow up, if you never stopped being a child to start a new course? How do you know what is to be helpless, if you never wanted to hug someone and had a computer screen to prevent you from doing it. How do you know what is distance, if you never, looking at a map, said ? I am so far away?. How do you know what is a language, if you never had to learn one to make friends. How do you know what is patriotism, if you never shouted ? I love my country? holding a flag in your hands. How do you know what is the true reality, if you never had the chance to see a lot of them to make one. How do you know what is an opportunity, if you never caught one. How do you know what is pride, if you never experienced it for yourself at realizing how much you have accomplished. How do you know what is to seize the day, if you never saw the time running so fast. How do you know what is a friend, if the circumstances never showed you the true ones. How do you know what is a family, if you never had one that supported you unconditionally . How do you know what are borders, if you never crossed yours , to see what there was on the other side. How do you know what is imagination, if you never thought about the moment when you would go back home. How do you know the world, if you have never been an exchange student? 

How do you know?




HEI

Hei alle. Har eksremt lite blogglyst for tiden. Føler at det ikke er noe særlig å oppdatere om. Husker jeg leste utvekslingsblogger i fjor og ble litt sur hver gang jeg trykket inn på en blogg og det ikke var noe ny oppdatering. Sa også at jeg ikke skulle bli som dem, sa mye annet som ikke funket helt heller, som at jeg ikke skulle falle for noen her nede. Aldri i livet om det skulle skje. Well, too late for that one. 

Så siden jeg ikke har noe å blogge om setter jeg i gang en spørsmålsrunde. JUHU. Svarer i løpet av helga, så SPØRSPØRSPØR.

 

REGLER

Siden noen (Elise) påpekte det at jeg ikke har lagt ut noen bilder av skolen eller noen ting, så tenkte jeg at jeg skule lage et innlegg om det. Tar litt av reglene på skolem først:

Først av alt: på skolen er null mobil. Ikke noe mobil, what so ever. Vi må legge telfonen i skapet, og den må være av. Om du blir tatt med telefonen på deg, du trenger ikke bruke den, men om du har den på deg og blir tatt, blir du sendt til ISS. ISS står for In-School-Suspension, som betyr at du sitter på et rom, alene, eller med en lærer da. Du har ikke lov til å snakke, spise, drikke eller sove. Men du må gjøre oppgaver, og når du er ferdig må du bare sitte og se i veggen. Det er planlagte do-pauser, så det får du heller ikke. Om du blir tatt med mobil så får du to dager med ISS (08.00-15.15)

Du føler deg også ganske bra når du forlater timene mens det fortsatt er time. For på GHS har de ikke vanlige hall-passes (ting du må ha for å være på skolens område i timene) Neida, du må ha på deg en oransje refleksvest, med romnummeret på ryggen. Den lyser altså, jeg mener det. 

Om du kommer for sent til timen er det bare å glemme å komme inn i timen før du har vært på kontoret. På kontoret må du skrive under på at du er sen, også får du en lapp du må gi til læreren. På lappen står det enkelt og greit at du var sen til timen, og at den ikke var unnskyldt. Du kan selvfølgelig få en lapp det står at du er unnskyldt også. Hvis du får tre "tardy"-lapper får du en dag ISS eller et par slag. JA, du leste riktig. Her får du ris også. Tror det er tre slag eller noe sånt for hver "tardy". Den blir da utført av Ass.rektor Mr.Miller. Med et vitne. 

Du blir også ropt opp over høytalerne på skolen når du må komme til kontoret. Eller høytaleren i klasserommet, uansett, du blir ropt opp. Jeg har blitt ropt opp et par ganger, men det var bare fordi jeg fikk et nytt skap (top-locker <3) og en gang fordi de skulle fortelle meg at jeg fikk graduate. Fikk egentlig bare et nytt skap på grunn av at Hayden jobber på kontoret i 2.time, som "office-aid". Er to elever hver time som hjelper til på kontoret, du må ha bra karakterer og oppføre deg for å være det. 

Reglene på skolen er litt strengere enn hva jeg er vandt til, men begynner å bli bedre nå. Tenker ikke så mye på det lenger. Nå er det vanlig at vi slipper ut av timen når klokka ringer, og vi må sitte ved pulten vår når klokka ringer fem minutter senere. Har blitt vandt med leksene, som vi leverer innn hver dag for karakter. Er heller ikke noe problem å referere til lærerene som Ms/mrs. eller Mr. Spising i timene er strengt forbudt, og vi har heller ikke lov til å ha drikke i gangene. Før klokken ringer på morgenen må vi sitte i kantina og vente, og du må spørre rektor om lov til å gå til en lærer og spørre om hjelp om det var noe du ikke forstod på leksene.

Så: hva synes dere? 


godjentan<3

BILDER

Først av alt: JEG GRADUATER FRA GHS 17.MAI 2013!!!! stokaa

Var egentlig ikke meninga at de skulle la meg graduate, fikk vite i dag at de lar meg! æææ, seiersdans på rådgiverens kontor. Lover deg! Var ikke mye hjelp i dere da, med blogginga.. Takk for den liksom.

Eneste jeg har nå er noen senior-bilder jeg fikk i posten for noen dager siden. Ja, de tok bilder av meg med cap&gown selvom jeg ikke skulle graduate. 






Også, SENIOR 12/13:



trenger også litt hjelp til å velge et bilde som skal henge i gangen på skolen etter vi har graduated:

1.



eller 2:

Hjelp?

Hjelp

Hei. Nå har jeg vært her i 70 dager. Helt på trynet. Tiden har virkelig bare flydd forbi, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg lever drømmen min her nede, fullt ut, og jeg elsker det.

Eneste problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal blogge om? Hva vil dere lese? Noen spørsmål? Noe i det hele tatt? hjelp meg.

Men kan jo fortelle litt ting som har skjedd siden sist:

-Yannik (tyske utvekslingsstudenten) flytter inn hos noen venner av oss idag (tirsdag). Han hadde litt de samme tingene som jeg hadde.

-Har enda ikke fått vite om jeg får Gratuate fra GHS 2013.

-Har halvveis bestemt meg for å gå college her...

-Fått gave fra apple.com av onkel. TUSEN TAKK, elsker de! 

-Byttet telefonnummer. (send meg meld på facebook eller noe om du trenger det)

-Prøvd å designe Senior ringen min.

-Gjort lekser

-Vært sammen med venner

-Fått masse venner, weee, endelig

-savnet mamma

-Funnet ut at livet mitt er like interessant som veggen. Takk for meg. Snakkes om noen dager, om dere kommer med forslag til hva jeg kan blogge om.


Dette er hva vi gjør i Arkansas. Møtes før skolen, ber og synger. AMEN


også har jeg klippa meg, not, er du gæren? Hadde aldri turt å klippe håret mitt så kort igjen.

BOOMKRÆSJBANG

Unnskyld for helt forferdelig oppdatering her, er mye å gjøre. Og jeg har ikke tid. Skal bli bedre da, oppdaterer med litt mer ting imorgen. Men nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle om en liten hendelse i dag:

Jeg er på vei hjem fra kirken. Kjører golfbilen min som vanlig fra v-besteforeldrene mine og til mitt hus. Kommer opp mot huset, og skal til og parkere. Kjører opp en liten bakke, og bremser alltid litt på toppen av bakken før jeg kjører inn i "garasjen" og parkerer. Vel, i dag presset jeg ikke på bremsen, heller tvert imot, jeg trykke på gassen. Jeg og golfbilen fyker i hundre og helvette inn i en av stolpene. Alstå, en av stolpene til garasjen, som takrenna er på. Jeg satt i golfbilen litt lamslått, og forstår ikke helt hvordan dette skjedde. Går inn i huset, forteller hva som har skjedd. Beth bryter ut i latter, og sier: "ja, jeg skjønte det var noe sånt, huset rista skjønner du". Well, that's just perfect. Men hun ble ikke sur i det hele tatt. Hun ler egentlig bare av det. 

Som en av mine beste venner her sa når jeg fortalte han det: "You're just the perfect example of why women shouldn't drive".   

 Skal lære meg å kjøre snart, lover.

SKJERA?

Halla! Hvordan går det? 

Kom nettopp hjem fra kirken, har faktisk brukt 4 timer av dagen min i dag på å høre om jesus, gud og den hellige ånd(?). Skal i kirken imorgen også, og Tirsdag... og onsdag. Har det supert der da, så har absolutt ingen problemer med det. Og det gjør ikke så my når dette er hva vi gjør i kirken:

Vi spiller bondesjakk også. 

Har ikke så mye å fortelle egentlig, kan legge med et par ting som har skjedd i det siste:

-Vi satt på en restaurant med folk fra kirken, og jeg satt ved siden av Karson, som hadde plaget meg hele dagen. Så jeg satt og snakket med Karson, før jeg snudde meg litt rundt og snakket med Daniel og Emily. Når jeg snudde meg rundt igjen så var drikka mi borte, så jeg antok bare at Karson hadde tatt den, så jeg slo til han i siden.

Karson: What did you do that for?!?

Meg: Give me my drink back.

Karson: WHAT? I don't have your drink?

Meg: Well, who has it?

Daniel: I think they're just giving you refill, Nico. 

Haha, ikke flaut i det hele tatt. Alle holdte på å le seg ihjel. Og jeg kunne ikke annet enn å le. 

 

-Vi satt i kirken søndag kveld, og hadde nettopp satt oss ned igjen etter å ha stått en stund. Jeg fulgte ikke helt med, så satt meg ned, og så på presten som vanlig. La ikke helt merke til at alle satt med hodet bøyd før Karson dunker til meg, og bare: Nico, we're praying.

Meg: OH, crap. 

Karson begynner selvfølgelig og le, og si et eller annet til Matthew eller Michael (tvillinger).

Matthew/Michael: Way to go, Nico.

Meg: Shut up.

Du vil virkelig ikke gå glipp av en bønn, for alle ser at du sitter der oppreist, mens alle andre sitter med hodet bøyd.

 

- Var også en jente som spurte hvordan jeg kommuniserer med folk i Norge. Om telefonen min oversatt ogsånn. Også så jeg at jeg kunne ringe, og hun bare: oh okay, so you just talk english, and your phone translates it? I didn't know iPhones could do that. That's really cool. (facepalm)

-En gutt her om dagen: Guys, she's from Norwegia. Isn't that cool?

-This is Nico, she has a pet reindeer. SAY WHAT?

-Gutt: Do you like have Facebook, Twitter and Instagram?

Meg: Yes, we do. 

Gutt: Really?! Do you know what an Iphone is? 

Meg: Yes, I have one.

Gutt: HEY GUYS! SHE HAS AN IPHONE!

 

-So what do y'all speak back there? Like northpolian or something?

-Do you ride a polar bear to school?

Meg: Yes, i do.

gutt: THAT'S JUST SO COOL.

Meg: Really? Of course i con't ride a polar bear to school.








 

HOWDY Y´ALL

Først av alt: vi knuste Huntsville i fotballkampen i dag, 42-12! Greenbrier PANTHERS! 

Som sagt var jeg på fotballkamp i dag. Dro først i toget. toget er egentlig bare det at masse folk møtes før kampen, spiller musikk,danser, synger og skriker og prøver å få opp stemninga før kampen. Før fol setter seg i bilene sine, og folk står bak på truckene, også kjører vi til fotballkampen. Er typ 200 meter eller noe, haha. Er ikke så mange som egentlig følger med på kampen, mange folk er bare der for å være sammen med venner. Jeg skjønner jo ikke noe av fotball, og folk prøver å lære meg hver kamp, men det er så vanskelig! Fant faktisk ut at Blake E ikke kan noe om fotball han heller, og han er født og oppvokst her. Følte meg litt bedre etter det. 

Etter kampen dro vi til IHOP, vi var en hel gjeng med folk. Ca 30 stk tenker jeg. Så vi satt bare og snakket og hadde det kjempe morsomt! Elsker dager som dette! Ble kanskje litt sent da, så håper jeg ikke får så veldig problemer med det imorgen. Satser på at det går bra!

  
Eneste bildet jeg tok i dag. Dette er altså "toget", jeg var ca i midten, og det var masse biler foran som jeg ikke fikk med. 

COWBOYS AND INDIANS

I dag var det "dress-up" dag på skolen. Du kunne velge mellom indianer eller cowboy. Jeg gikk for cowboy, eller cowgirl om du vil. Vertsmor prøvde å få meg til å ta på et par bootcut jeans (slengbukser), not gonna happen missy. Synes egentlig at det er veldig gøy med dager som denne! Burde få noe sånt i Norge, men ingen ville vel kledd seg ut... 

Skal på fotballkamp i dag,så må gjøre meg klar til det. Tenkte bare jeg skulle oppdatere raskt. Slenger med et par bilder. 



Yannik, Marley, Austin, meg


 

HEI

Hei, lovte en oppdatering, så her kommer den: Har vært i kirken i dag, jeg elsker virkelig kirken, og det er ikke noe som hjemme. Idag lekte vi en lek også, holdte på å le meg ihjel. Minnet egentig litt om hermeleken, men ikke helt. 

Imorgen har jeg engelsk presentasjon på skolen, gruer meg veldig til å stå foran klassen og fremføre. Ordner seg sikkert da. Fredag er det fotballkamp, så fifth quarter med kirken, det er egentlig bare det at vi møtes etter kampen og bare er sammen, og spiser... Lørdag er det fotballkamp på UCA (University of Central Arkansas), så Bursdag til Hannah. Søndag er det kirken på morgenen, også finner vi nok på noe på kvelden. 

 

 

 

 

PARADEEE

Hei! Sorry for lite blogging, men det er bare det at jeg ikke har tid. Jeg kommer hjem fra skoen rundt fire, gjør litt lekser, spiser, gjør enda mer lekser. Også har jeg prøver nesten hver dag, så det er rett og slett ikke tid. I dag dro jeg i tillegg og så på en parade, var morsomt. Dro egentlig mest for å se vennene mine i korpset. Korps er skikkelig stort her, og jeg har masse venner der! Tok ikke noe særlig med bilder, men stjeler noen fra en venn på facebook, haha. Alt for dere.

Hunter!

Corey og Hunter, Drummajors!

Justin

Så løp Hunter og skiftet midt i paraden, neida, køddaaaa! Dette er Hayden!


Hun med det brune håret er Hannah.

Nate er bakerst.

Nate, ryan - så aner jeg ikke resten.

Jill! 



Dakotah, som gjemmer seg bak "hvaennnåhanspiller"



Haydeeen

Hunter



Dro til paraden med foreldra til tvillingene, faren er pastoren i kirken, så kjenner de litt. Hayden og Hunter er veldig like, så hadde en del problemer i førsten! Nå ser jeg lett forskjell. De er begge VELDIG musikalske, har vært med i x-factor, begge spiller en rekke instrumenter og er skikkelig flinke til å synge. Føler meg bra når vi synger i bilen, virkelig. 

Imorgen skal jeg i kirken, skal prøve å oppdatere noe, men lover ikke noe... 

og før jeg avslutter helt: Siden det fortsatt i teorien er 18.september her, så betyr det at Stine fortsatt har bursdag her! SÅ GRATULERER MED DAGEN, igjen! savner deg:(

Mississippi

Jeg er for øyeblikket i Mississippi, skal si hadet til vertsfaren min før han drar til Afghanistan. Møtte han for første gang i går, og han er kjempe hyggelig! Skal snart ut å shoppe, mens de tar ungene på stranda, orker ikke bade, er kaldt! Det er ca 25 grader her nå, men er meldt litt over 30 grader utover dagen. Klokken er halv ti nå, så blir nok bedre! Bor i et skikkelig søtt hus rett ved stranda, elsker det! Lover å ta masse bilder her, være litt flinkere enn jeg var i Illinois.

Vertsfar fortalte i går at det var 65 fra arkansas som drar til Afghanistan, 7 av de har allerede fått "Dear John" brev! Altså at kona forlater dem! Og de har bare vært her i 5 uker. Lurer på hvor mange som har noen å komme tilbake til når de har vært i afghanistan i et år..

Er på ipaden, så får ikke lagt ut bilder, men skal se om jeg får tatt noen i dag som jeg kan legge ut! Sorry

Jeg savner

Folk spør meg alltid hva jeg savner mest med norge og livet mitt der. Jeg klarer ikke si hva jeg savner mest, fordi jeg savner så mye. Har en periode nå hvor jeg savner alle veldig mye, vet ikke hvorfor. Men tenkte jeg skulle lage en liste over de tingene jeg savner mest akkurat nå.

Jeg savner:

-å le med mamma, den uforståelige humoren vår.

-å ha alle de bisarre samtalene med jentene.

-å ordne seg med verdens beste jenter før vi skulle ut.

-å kjøre bil med mamma, .

-å ha latterkrampene med jentene.

-å jobbe, jeg savner paviljongen.

-å bare sitte og snakke med Stine

-å krangle med marto.

-å suse over fartsdumpene hver dag fordi jeg er sent ute.

-å le av ingenting

-å gå på St.Olav

-å komme til mormor og morfar, og bare sitte der og snakke

-å spise mormors pannekaker

-å se Bill komme løpende mot meg. Hvil i fred, kjære.

-å bli ertet av onkel, for et eller annet dumt.

Mye av dette virker nok teit for dere, men det er virkelig de små tingene som betyr mye. Var faktisk veldig vanskelig å skrive denne lista, ikke fordi jeg ikke visste hva jeg savner, men det å sette ord på det. Jeg liker livet mitt her, misforstå meg rett. Men Norge er alltid med meg, uansett hvor i verden jeg er.



Bill, verdens fineste, beste og dummeste hund. Men min hund. 









 

Biologi, og andre ting

Hei, skulle egentlig ha øvd på biologiprøve nå, men finner alle unnskyldninger for å ikke gjøre det. Til og med blogging er mer spennende. Har sykt mye prøver her. Fredag hadde jeg to prøver, mandag hadde jeg to, idag hadde jeg en og imorgen har jeg en. På torsdag setter vi snuta mot missisippi for å si hadet (og hilse) på Jeremy for siste gang (og første) før han bli sendt til Afghanistan. Skal bo rett ved stranda! Gleder meg masse!

Har også blitt veldig komfortabel med denne familien, føler jeg har kjent de hele livet. Jeg går bare rett inn hos Brenda og Mike (v-besteforeldre), slenger meg ned i sofaen og snakker hull i hodet på alle rundt meg. Har mye å si skjønner dere. Siden sist har jge:

-Begynt å gå i kirken med Mike og Brenda, hver onsdag og hver søndag.

-Hatt masse, masse prøver.

-Strøket i Biologi (....)

-Fått A i Us History

-Spist masse drittmat (har gått NED i vekt da?)

-Blitt ambassadør for Austin på skolen. HAHA, hvem setter utvekslingsstudenten som ambassadør?

-Funnet navnet mitt der man stemmer på Homecoming-Queen, vinner aldri i livet, men morsomt uansett da.

-Shoppet

-Lekser

-Lekser

-Lekser

-Cruiset rundt i golfbilen

-Vært i Little Rock, i bursdag til Dakotah.

-Fått motorstopp med golfbilen, gikk ned og hentet Mike, han bare vridde på nøkkelen og den startet. Jeg er overbevist om at han har magiske krefter. 

Har så ufattelig spennende dager, blir helt sliten. Oppdaterer imorgen, lover!


Motorstopp......


Er redd for at dere skal glemme hvordan jeg ser ut :-)

11.09.2012

HEI!



Har ikke skjedd mye. Skal oppdatere dere på noen småting etterpå. Nå skal jeg hente Austin på flyplassen, en utvekslingsstudent fra Taiwan som skal bo hos V-besteforeldrene mine. Men kan vise dere en video historielæreren viste oss i timen i stad. Min type humor.

http://www.youtube.com/watch?v=yxenUzZPFiQ

Les mer i arkivet » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013